Dropp presteutdanningen
Presteutdanningen er ikke nødvendig for universitetets videre fremgang. Universitetet i Oslo bør gå bort fra presteutdanning og fokusere på empiriske studier av religion.
Det teologiske fakultet (TF) er et av de eldste fakultetene ved Universitetet i Oslo (UiO), og har en lang og tradisjonsrik historie. Dette bør ikke fremlegges som et gyldig argument i noen retning når det nå debatteres om hvorvidt læren om religion har faglig tilhørighet ved et vitenskapelig universitet, men inviterer i seg selv til diskusjon rundt hva som skal være forutsetning for et fakultet å skulle tilhøre universitetet. I en objektiv diskusjon faller argumentet fra tradisjon sammen på seg selv.
Hva består da kriteriene for validiteten av et studie i? For et vitenskapelig universitet som baserer seg på å bygge videre på sannheter og teorier om hvordan verden fungerer og på å drive opplæring innen yrker som beror seg på en form for objektiv viten kan det by på problemer å skulle forklare den eksisterende preste- og den foreslåtte imamutdanningen. Denne formen for utdanning henter sin lære fra instanser som har lite med det moderne universitet å gjøre. Hva har meninger som baserer seg på subjektive lesninger av religiøse tekster å gjøre i en vitenskapelig diskurs?
TF har utdannet prester siden det ble opprettet i 1811, i tiden før Darwins evolusjonsteori, allmenn forståelse av elektrisitet, en vitenskapelig bevist atommodell og Einsteins relativitetsteori. Kirkens verdensforståelse og ideen om Gud som en administrator for denne da var bare i startfasen av å bli utfordret av naturvitenskapen. Naturvitenskapen har nå presedens når det gjelder spørsmål om hvordan universet er bygget opp.
Fra et rent vitenskapelig perspektiv har ikke skapelse, mirakler eller guddommelig dommedag noe hold, men en prest må i hvert fall i noe grad ta et standpunkt som er en motpol til hva vi kan finne i fysikken og matematikken. En realist vil derfor med rette kunne hevde at opplæringen av prester og imamer ikke har noe på et vitenskapelig universitet å gjøre.
Det teologiske Menighetsfakultetet (MF) er den største instansen for studier innen teologi, men denne er på høyskolenivå, og skiller seg dermed fra debattens kjerne. At MF er et mer populært sted å studere for å bli prest er absolutt verdt å nevne. Det er ikke kritisk for den norske kirke at det utføres presteutdanning ved UiO.
Den seksårige utdanningen av prester (cand. Theol.), har de siste årene stadig hatt for få søkere ved Det teologiske fakultet, mye fordi tendensen for studentene har vært å velge det tilsvarende studiet ved MF. Det kan synes som om TF har holdt på presteutdanningen på grunnlag av tradisjon, og fordi mange av professorene selv har vært prester. En annen forklaring kan være at professorene ved fakultetet føler at presteutdanningen er selve kjernen i et teologisk rettet studiested.
TF vil kunne ha vitenskapelig tyngde ved å fokusere på de rent humanistiske studiene. Et nytt studie i år er bachelor innen religion og samfunn, som ikke tar utgangspunkt i tro men i viten, en beskrivelse som knapt kan brukes om cand. Theol. Fakultetets utfordring bør være å ha et rent objektivt forhold til en rent subjektiv lære. Om en retter fokuset mot å studere og forske på de historiske, sosiologiske, demografiske og filosofiske aspektene ved religion kan det være liten tvil om at fakultetet gjør seg fortjent til sin plass ved landets mest anerkjente universitet.
Universitetetstyret vedtok i april 2010 en strategisk plan for perioden 2010-2020. I denne fremlegges viktigheten av videre internasjonalt samarbeid, vitenskapelig tyngde og bidrag til samfunnsdebatt. Utdanningskvalitet og tverrfaglighet er også av viktighet for universitetet. Presteutdanning er ikke nødvendig for universitetets videre fremgang. Å gå bort fra presteutdanning og fokusere på rene empiriske studier av religion vil tvert imot være et videre steg på veien til det «grensesprengende», «samfunnsengasjerte» og «handlekraftige» universitet som beskrives i den strategiske planen.
6 kommentarer
På tide noen tar tak i dette, som tross alt er det viktige i debatten. Nåværende praksis innen presteutdanning er vanskelig å forsvare i Akademisk kontekst. TF bør forbli i en form som er sitt ansvar verdig når det kommer til å forstå og forske på religionens enorme innflytelse på samfunnet, så kan heller MF ta seg av presteutdanningen.
Hør, hør!
Bare en lite korregering til kronikken: Det teologiske Menighetsfakultet har teologistudier på universitetsnivå, ikke på høyskolenivå. Det er en vitenskapelig høyskole, dvs. et spesialuniversitet.
TF har utdannet prester siden det ble opprettet i 1811, i tiden før Darwins evolusjonsteori, allmenn forståelse av elektrisitet, en vitenskapelig bevist atommodell og Einsteins relativitetsteori.
At TF har eksistert lenge (og før flere moderne gjennombrudd i naturvitenskapene) kan vel ikke sies å være et argument i denne debatten. Kritisk teologisk arbeid har lenge arbeidet kritisk med forholdet mellom tro og vitenskap (se blant annet det nordiske samarbeidsprosjektet om dette), og vi har sett stor faglig utvikling i dette brytningsfeltet og mirakler er ikke noe som tas for gitt i den teologiske forskningen.
Om en retter fokuset mot å studere og forske på de historiske, sosiologiske, demografiske og filosofiske aspektene ved religion kan det være liten tvil om at fakultetet gjør seg fortjent til sin plass ved landets mest anerkjente universitet.
Her mener jeg at Sjølberg har misforstått teologiens oppgave og avgrensning som fag. Som Braanen Sterri for nylig har hevdet overlapper det religionshistoriske, sosiologiske og demografiske arbeidet med andre humanistiske vitenskapsfelt. Filosofien likeså. Men det som i virkeligheten særkjenner teologien er at den beskjeftiger seg med menneskelig livstolkning fra både deskriptive og normative synsvinkler, i en selvkritisk prosess.
Sjølberg forenkler bildet av teologien ved å trekke det normative perspektivet ut. Det er heller ikke rettferdig å si at normative fag ikke har en rolle i det akademiske liv, til det er filosofi, jus og andre humanistiske vitenskaper for viktige.
Det er ikke bare i Norge teologiens rolle i moderne vitenskap har vært diskutert.
Et langt mer nyansert bidrag til debatten finnes i Troels Engberg-Pedersen kommentar, i den danske universitetsavisen Uniavisen (Københavns Universitet). Link her: uniavisen.dk/videnskab/videnskabet-hvad-skal-vi-med-teologi
K. Sjøberg har ikke noe til overs for tro og ting som ikke kan bevises. I en annen artikkel i universitas ugleser S. Tallaksen høyskoler som også vektlegger alternative tilnærmingsformer til livet. De vil ha vekk det som ikke kan bevises. Hva med vår egen hukommelse dere? Alle har vi minner og husker eksakte ting fra tidlig barndom, men andre kan huske den samme situasjonen anderledes. Det er ingen bevis for om minnene har funnet sted i det hele tatt. Trist hva?
