Undervisningen er et supplement til pensum, ikke en oppsummering av den.

2010-10-06

Det er vanskelig å vite hvordan noen for 400 år siden opplevde sin virkelighet. Men for studenter kan vi være ganske sikker på at vi i hvert fall vet hvordan de opplevde sin studiehverdag, for den er ganske så lik. Læringsmetodene er påfallende like nå som da Martin Luther hold foredrag i Wittenberg på 1500-tallet.
Er dette fordi læringsutbyttet av forelesningene er så stort at vi ikke trenger å forandre på noe? Selvsagt ikke. Forelesningen er skreddersydd for pugging og visdomsord fra et sceneorakel, ikke for kritiske tenkende og selvstendige mennesker. Så skal forelesningen reddes – «død eller levande?»
For mange mener svaret er: «Redda forelesningen – død.» For i mange tilfeller er den nettopp det. To timer blir brukt på å gjenfortelle noe man kan – og bør – lese i pensum. Etterpå kan man klappe seg på skulderen og si at 75 studenter har fått undervisning. Dette er den eneste fordelen ved forelesningen slik den i stor grad gjennomføres i dag, mange får undervisning på en gang. Utviklingen av gode studenter er det langt verre med.
Enten må forelesningene forandre seg – eller så lar vi denne typen pensumoppgulp avgå ved døden – sporenstreks.
Men kan den forandres, eller bærer vi havre til en død hest? Jeg tror og håper at den kan det – men både individuelle forelesere og programmer må trekke i samme retning:
For det første – nivåhevingen må være klarere i utdanningen på UiO. Forventningen på ditt andre år er omtrent eksakt lik den forventningen du har på ditt 3 år. Går du til en Master er nivået ikke urovekkende høyt på ditt første år, mens det er til sammenligning enorme krav til selve oppgaven. At førsteårs studenter blir møtt med forelesninger som ligner de som finnes på videregående får så være, men dette bør raskt opphøre. Studenter skal bli gjort klar over at undervisningen er et supplement til pensum, ikke en oppsummering av den. Dette innebærer klarere krav til studentene – og det kommer de til å takle helt fint.
For det andre – bruk ny teknologi for det er verdt. Stanford, Berkeley, Oxford, MiT (og mange flere) har fritt tilgjengelig materiale som forelesere kan bruke i sin undervisning. Sett opp Podcaster på pensum – diskuter innholdet i forelesningene. Noen forelesere vil kanskje steile ved tanken på at andre skal supplere med de generelle forelesningene, mens de er redusert til kommentatorer. Det er ingenting annet enn å utnytte det vitenskapelig ansatte er best på – å drive med kritisk tenkning og å forberede studentene på det samme. Det er heller ikke noe annet enn å la andre enn foreleserne skrive pensumbøkene, og her er det ingen protester. Videre må man bruke de interaktive virkemidlene som er tilgjengelig for å involvere studentene i forelesningene, der klikkere er et godt eksempel.
For det tredje – Når man først har begynt en nivåheving og forelesningene (forhåpentligvis) begynner å ligne mer på kritisk reflekterende dialoger bør man begynne å gi studentene mer selvstendighet i sitt pensumutvalg. Gi veiledende pensumlister – der det er relevant – som gir studentene muligheten til å utvikle komplementære kunnskaper. Kollokvier vil være langt mer givende dersom ikke alle baserer seg på de samme kildene, kanskje man til og med får litt uenighet? Hvis vi er riktig heldige får vi noen kritiske spørsmål til foreleser også. Jul og påske på en gang.
Så hvordan skal vi vite at studentene lærer det vi vil at de skal lære? For det er jo strengt tatt derfor vi har store forelesninger med pensumoppsummeringer – slik at vi kan si «vi ga i det minste studentene muligheten til å lære pensum». Innfør selvtesting på faktagrunnlaget. Lag en test som sjekker hvorvidt du har fått med deg de fakta som er grunnsteinene for et kritisk forhold til stoffet.
Vi ønsker å utdanne Norges beste studenter, til en verden som er i stadig forandring. Men vi forandrer ikke måten vi gir dem en utdanning. Studentene må stille krav til seg selv, men vi må også kunne stille krav til undervisningsmetodene – ellers kan vi bare la forelesningen dø og lese boka det hele var tatt fra.

Kim Orlin Kantardjiev, HF-lista, Studentparlamentet ved UiO.