Annonse

annonser i Universitas

Får PPU ei radikal omlegging?

PPU har store organisatoriske utfordringar, har eit stort potensial for betring, og har framfor alt eit alvorleg omdømmeproblem, skriv kronikkforfattaren.

Vi vil ikkje ha mindre teori, vi vil ha teori som vert opplevd som praksisnær og profesjonsrelevant.

Det er feil av Ketil Mathiassen og Rolf Mikkelsen (M&M) i Universitas 8.september å avvise så direkte kritikk, og ein så viktig debatt, som tidligare PPU-student Henrik Melgaard Christensen (HMC) løfter fram i sin kronikk 1. september. PPU har store organisatoriske utfordringar, eit stort potensial for betring, og framfor alt eit alvorleg omdømmeproblem. Ei rekkje sentrale grep bør takast for å rette opp i dette – det kan ikkje vere tvil om at vi treng ein debatt.
HMC er særleg kritisk til korleis praksis vert gjennomført i dag. M&M avviser dette med å seie at studentane, ifylgje deira tal, i stor grad er nøgde med praksis. Dette rimar ikkje med dei tilbakemeldingar vi får frå våre studentar (sjå òg LPU-rapport 2010).
Det er riktig at studentane seier at praksis har gjort dei meir motiverte til å bli lærarar, men dei seier òg at det er stor skilnad i kvalitet mellom dei ulike praksisskulane, og mellom kvar einskild rettleiar.
M&M seier at dei fire første vekene av praksis ikkje berre skal nyttast til observasjon, og at det heller ikkje er slik for dei fleste. Spør du studentane viser det seg derimot at der er slik for mange – det skulle sjølvsagt ikkje vore tilfellet for ein einaste ein.
Eit stadig tilbakevendande tema for lærarutdanningane er mangelen på samanheng mellom teorien på universitetet og praksis i skulen. Det kan synast som om PPU utspeler seg i skjeringspunktet mellom to verder som ikkje kommuniserer med kvarandre. Dette kan berre løysast ved betre samarbeid, og ved at praksisskulane har ønskje om og evne til å ta eit medansvar som lærarutdannarar.
Ein måte å oppnå dette på, er at òg UiO vel å følgje krava om rettleiingskompetanse som no er innførte for grunnskulelærarutdanningane. Vi ser at kvalitetssikring er ein grunnleggande mangel i sentrale delar av utdanninga.
HMC seier at Praktisk-pedagogisk utdanning heller bør omtalast som teoretisk-pedagogisk, og etterlyser fleire metodar, råd og praktiske rettleiingar. Han meiner at fokuset på det teoretiske skaper distanse til læraryrket. Til dette svarer M&M at ein ved ILS er i gang med ein revisjon av pensum og førelesingar.
Begge gløymer å nemne det viktigaste: Studentane treng tid, omgrep og analyseverktøy for refleksjon kring eiga yrkesutøving. Problemet med utdanninga i dag er at den korkje legg til rette for eller motiverer studentane til å nytte desse teoretiske verktøya i praksis. Vi vil ikkje ha mindre teori, vi vil ha teori som vert opplevd som praksisnær og profesjonsrelevant. Det kan ein oppnå om vi, som dei nye grunnskulelærarutdanningane, og vår eigen rammeplan, vel å integrere forskings- og utviklingsarbeid i utdanninga.
Mange studentar peiker på sein og dårleg rettleiing og tilbakemelding, både i praksistida og gjennom undervisinga på universitetet. Det er eit paradoks at mange studentar først ved slutten av studiet får tydlege signal om at dei står i fare for å bli vurderte som ueigna.
Som komande lærarar er det heilt essensielt at vi både erfarer og lærer å bruke hensiktsmessige vurderingsformer, òg for å kunne gi gode tilbakemeldingar til våre eigne elevar. Dette er tydeleg nedfelt i rammeplanen for PPU. Slik vi ser det, bør ILS revidere vurderingsformene på PPU, og setje seg som mål at utdanninga skal vere læringsfremjande frå byrjing til slutt. Saman med ei omfordeling av arbeidsmengda, kan vi få ei utdanning med driv og læring frå dag éin.
Kunnskapsdepartementet sin rammeplan for PPU er eit godt, omfattande, og framfor alt svært ambisiøst dokument. Ifølgje UiOStrategi2020, «skal [universitetet] tilby landets beste lærerutdanning». Vidare står det at «lektorutdanningen skal heves til internasjonalt nivå. I samarbeid med skoleverket skal en forskningsbasert utdanning gi oss høyt kvalifiserte lærere». Vi er godt nøgde med desse visjonane. Ei god byrjing på veg mot desse ville vore om UiO først tok mål av seg å følgje rammeplanen for PPU.

4 kommentarer

Eivind Solfjell

Vi i LPU må vi beklage en formulering i vårt innlegg, nærmere bestemt den siste setningen, hvor vi påstår at UiO ikke følger rammeplanen for PPU. Dette er vel jevngodt med å anklage ILS/UiO for lovbrudd, og det var ikke vår mening. Vi ønsket å si at de gode intensjonene i rammeplanen i større grad bør tas til følge, og at den bør tolkes mer offensivt og proaktivt. En bedre setning (til erstatning for den som står der) ville vært «ei god byrjing på veg mot desse ville vore om UiO sette seg føre å oppfylle alle dei gode målsetningane vi finn i rammeplanen for PPU».

Eivind Solfjell Styremedlem i LPU - Lektorprogrammets programutvalg

Tidligere PPU-student

Dere fikk en telefon hvor dere fikk litt kjeft fra ILS ja?

Eks-UV

Såkalt telefon-juss er en del av hverdagens rutiner der i gården, ja

Eivind Solfjell

He he, alltid like gøy å bli anklaget for samrøre, eller for å ha latt seg kue av overmakta. Bortsett fra dette ene forbeholdet, står vi imidlertid inne for alt vi har skrevet, og særlig det vi anså som det overordnede poenget i avslutningen vår: Skal lærerutdanningene bli «landets beste» (jf. UiO:Strategi:2020), må vi tolke rammeplanene for PPU mye mer offensivt enn vi gjør i dag – men å påstå at UiO/ILS bryter loven, som var implisitt i den opprinnelige ordlyden i vår kronikk, er rett og slett en påstand vi ikke kan stå inne for; som vi mener er usann; og som fremfor alt skygger for de viktige momentene vi ønsket å fremme. Derav beklagelsen.

Vi vil ellers mene at vi ikke har noen tradisjon for å legge fingrene i mellom når vi sier ifra til ILS. Mye på grunn av en kombinasjon av kritiske og konstruktive tilbakemeldinger, har vi etter hvert fått en tett dialog med ILS om hvordan lærerutdanningene kan bli bedre. Vi vil henvise interesserte til vår hjemmeside, hvor vi har lagt ut mye av det vi har arbeidet med i det siste (særlig under «dokumenter»), blant annet LPU-rapport 2010, som vi viser til i kronikken.

Ellers oppfordrer vi alle nåværende og vordende PPUere til å lese Kunnskapsdepartementets rammeplan for PPU, tilgjengelig her.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kronikk

Btw, Praksis!

Bedre praksis for flere er svar på mange utfordringer i utdanningene, skriver Kyrre Lekve.

Det kommer flere innvandrere til Norge. Slapp av.

In the ghetto?

Frivillighet lønner seg

Man skal ikke undervurdere styrken i svake bekjentskap, ei verdien i frivillighetsarbeid, skriver Warsan Ismail.

Å aldri rope ulv

I iveren etter å forsvare egne, og andres, politisk ukorrekte uttalelser, skaper rasistapologetene ly og arena for det genuint rasistiske, skriver Warsan Ismail.

Det politiske prosjektet til Storbritannias jernkvinne må sees i sammenheng med den tiden hun ble statsminister, skriver Ove Vanebo.

Thatcher fortjener nyanser

Krisen gir kunnskapsmuligheter

Gjeldskrisa i Europa har allerede ført til økte skolepenger ved universiteter i flere land. Det kan være både en trussel og mulighet for norske studenter, skriver Kyrre Lekve.

Mens rikdom ikke er noen sikker vei til lykke, fører fattigdom ganske sikkert til større ulykke, skriver Julie Lødrup.

Arven etter Thatcher

Hvis du mener tannlegetjenester er dyre i dag, bare vent og se hvor dyrt det blir når det skal bli billigere, skriver Ove Vanebo.

Dropp subsidiert tannhelse

Det finnes ingen vei utenom. HiOA må bli et universitet.

Uunngåelig universitet


Flere saker fra kronikk »