Maktdemonstrasjon
Psykologforeningen prøver å diktere det faglige innholdet i og grunnlaget for opptaket til psykologiutdanningen, skriver kronikkforfatterne.
Psykologforeningen har over en lang tid opparbeidet seg en sterk maktposisjon.
Fram til høsten 2007 var opptaket til profesjonsstudiene i psykologi i Norge basert på karakterene fra årsstudier. Samlet utgjorde dette et 1 5-årig (totalt et 6-årig) studieløp. Fra høsten 2007 av endret imidlertid UiO opptaksreglene sine.
Ved Universitetet i Bergen (UiB) startet debatten om opptaksordningen våren 2009. Skulle vi følge i Universitetet i Oslos (UiO) fotspor og ha opptak til et seksårig integrert studieløp basert på karakterene fra videregående skole (VGS), eller skulle vi fortsette med opptak basert på årsstudiekarakterene?
Argumentet for direkte opptak fra VGS var, som i Oslo, basert på muligheten for starte selve profesjonsrettingen første året.
Men det er et poeng at studentene kjenner psykologi som fag før de blir sikret opptak til de siste fem årene av profesjonsstudiet.
Og karakterfastsettingen i VGS er mer usikker enn karakterfastsettingen ved årsstudier i psykologi. En rapport fra NIFU-STEP bekrefter usikkerheten ved blant annet karakterfasettingen i VGS.
Studier på medisinstudentenes prestasjoner viser at når en kontrollerer karakternivået på VGS, gjør studenter som har gått på private VGS det dårligere på medisinstudiet enn studenter som ikke har gått på private VGS.
Elever fra private VGS får dermed muligheter til å studere medisin på bekostning av mer talentfulle og flinkere elever som ikke har gått på private VGS. En slik utvikling ønsket vi ikke innenfor psykologiutdanningen i Norge.
Det er viktig for en bred rekruttering til psykologprofesjonen at studenter som av ulike grunner ikke nødvendigvis var skoleflinke på VGS får en ny sjanse til å kvalifisere seg til et elitestudium basert på prestasjoner på universitetsnivå.
Internasjonalt er det også vanskelig å finne eksempler på at studenter rekrutteres til et studium som fører dem helt til masternivå basert på high school-karakterer.
Argumentet for direkte opptak basert på ønsket om tidlig profesjonalisering er lite troverdig. Ved UiO er det nemlig bare 10 studiepoeng som skiller mellom årsstudiene i psykologi og førsteåret på det «nye integrerte profesjonsstudiet».
Det er absolutt ingen bevis for at kvaliteten på studentene som blir ferdige med cand. psychol graden varierer ut fra om 10 profesjonsrettede studiepoeng er plassert på førsteåret eller senere i studieløpet.
Det psykologiske fakultet ved UiB har også gjennom fire år arbeidet fram en ny studieplan basert på en modell med et årsstudium og fem påfølgende år med profesjonsutdanning.
Dette tenkes innført høst 2011. Men det er vanskelig å forstå hvordan dette arbeidet skulle kunne forenes med direkte opptak med profesjonsretting fra første år.
18. august i år avholdt Det psykologiske fakultet fakultetsstyremøte om opptakssaken. Ledelsen ved fakultetet gikk inn for direkte opptak. Ledelsen hadde blant annet innkalt presidenten i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard. Hofgaard talte varmt for direkte opptak i møtet. Dette hjalp imidlertid lite. I alt 8 stemte for og 3 mot å opprettholde dagens opptaksordning.
Etter møtet gikk Hofgaard ut med kritikk mot styret og mente det ikke tok samfunnsansvar da han anser psykologer utdannet på bakgrunn av et 1 5 årig løp som langt dårligere enn dem utdannet fra et integrert 6-årig løp.
Ut fra de reelt marginale forskjellene mellom studieløpene i Oslo og Bergen, mistenker vi imidlertid at Hofgaard argumenterte for det 6-årige integrerte løpet av rent laugsmessige og proteksjonistiske grunner.
Psykologforeningen har over en lang tid opparbeidet seg en sterk maktposisjon. Men som universitetsansatte finner vi det uakseptabelt at en fagforeningsleder prøver å diktere det faglige innholdet i og grunnlaget for opptaket til et universitetsstudium.
Snarere synes vi at universitetene i Norge bør forestå administrasjon, ledelse og godkjenning av spesialistutdanningene innenfor psykologi.
Dette er vanlig i utlandet, og vil sikre etterutdanningen den nødvendige faglige kvalitet samt hindre slike laugsproteksjonistiske strømninger som Hofgaard er eksponent for. Dette er en sak vi mener bør drøftes i de respektive departementer.
Helge Holgersen, Førsteamanuensis, PhD, Institutt for klinisk psykologi ved UiB og Ståle Pallesen, Professor, dr. psychol, Institutt for samfunnspsykologi ved UiB8 kommentarer
Problemet med å basere opptaket på "prestasjoner på universitetsnivå", er at antallet karakterer man baserer seg på er få i tallet og reproduserbarheten lav.
I 2000 publiserte Arild Raaheim artikkelen "En studie av inter-bedømmer reliabilitet ved eksamen på psykologi grunnfag" (Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 37, 203-213). Dataene var innsamlet ved Universitetet i Bergen, og for nesten halvparten av kandidatene var forskjellen mellom beste og dårligste karakter på over en hel tallkarakter. For noen kandidater varierte karakterforslagene attpåtil fra laud til stryk. Internasjonalt er det vist at en rekke forhold utenom det rent faglige ved besvarelsen (f.eks. nivået på oppgaven som lå foran i bunken) innvirker på karaktersetting.
Dersom de ikke har gjort noen nye studier ved UiB, er det følgelig fristende å påstå at elementet av bingo ved opptak på bakgrunn av psykologi grunnfag er urimelig stort.
Nå er det ikke nødvendigvis slik at psykologer ved UiB er vesentlig dårligere til å sette karakterer enn lærere på videregående nivå. Allikevel er antallet karakterer fra VGS mange flere, slik at innslaget av tilfeldighet rundt vurderingen av en students "academic aptitude" blir lavere, jfr. sentralgrenseteoremet. Dette taler for direkteopptak om man vil sikre de at de mest skoleflinke får studere psykologi, slik kronikkforfatterne synes.
Jeg fant ikke rapporten på NIFU Step som kronikkforfatterne henviser til, så argumentet blir vanskelig å vurdere, men rent spontant kan man tenke seg en rekke grunner til at elever fra Bjørknes gjør det dårligere på medisinerstudiet enn elever som kommer rett fra VGS...
Alternativt kan man velge seg andre kriterier å bedømme opptak til profesjonsstudiet til psykologi utfra enn deres evne til å tilta seg boklig lærdom. Dog siden intervju i en lang rekke studier har vist seg å være en ganske ullen vurderingsform, er det ikke helt enkelt å si hvordan man skulle gjøre det i praksis...
Meget interessant kronikk, på tide at universitetsansatte tar oppgjør med Norsk Psykologforening (NPF) og hegemonismen der. Foreningen representerer også en "klinifisert" smalsporethet som ikke ivaretar bredden i psykologifaget. Jeg er sterk tilhenger av klinisk psykologi, men ikke av "klinifisering" av psykologien. Helt klart at det er utdanningsinstitusjonene som bør bestemme innholdet i og opptakspraksis for psykologstudiet og ikke en fagforening, Det samme gjelder forøvrig spesialistkurser i psykologi, helt enig med kronikkforfatterne her.
Mht. opptakskrav til profesjonsstudiet: Oslo-modellen har opptak fra VGS, andre universiteter har opptak fra årsenheten. Oslo har også opptak fra årsenheten, men da til videre mastergrader. Årsenheten her og første året som tilbys profesjonsstudentene har i praksis minimale forskjeller. Begge studentgruppene har stort sett samme undervisning, som regel i fellesskap. Den marginale ”vrien” for profesjonsstudentene som angivelig skal forberede dem til praksis, kan man fint gjøre i et ordinært årsstudium også, om ønskelig. Men er det ønskelig? Bør man snevre inn grunnutdannelsen allerede første studieår? For studenter med andre enn praktisk rettede kliniske interesser vil det jo være lite relevant. Opptak fra en årsenhet ville her gi en mye bedre og mer relevant "siling" enn opptak fra VGS.
I følge kronikkforfatterne hevdet NPFs president i Bergen at andre opptaksordninger enn Oslo-modellen var dårlig samfunnsansvar. Men er det mer samfunnsansvarlig å presse studenter til å ta dyre kurs på Bjørknes eller tilsvarende privatskoler (ca. 10.000 pr. kurs eksempelvis i matematikk, fysikk, eller andre emner) for å få 6 i de fleste VGS fag slik at de kan søke opptak på profesjonsstudiet i psykologi? Var det ikke bedre om dette ansvaret var lagt på universitetene - som i dag, altså opptak fra årsenheten? Dessuten: studentenes mening i opptaksspørsmålet bør tillegges betydelig vekt. En undersøkelse fra UiB blant profesjonsstudentene i psykologi (n=154) viste at 2,6 prosent mente karaktersnittet fra videregående skole var det beste grunnlaget for opptak til profesjonsstudiet, og 91,6 prosent svarte karaktersnittet fra årsstudiet (ifølge høringsuttalelsen til programstyret for årsstudier og bachelorgraden). Dette er et svært klart svar. Sannsynligvis ville man fått tilsvarende resultater fra UiO, NTNU eller UiT.
Oslo-modellen for opptak til profesjonsstudiet i psykologi bør skrinlegges - den var jo også bare en prøveordning. Har man ikke prøvd nok nå?
Til Gumble:
Raaheim hadde flere metodiske svakheter i sin studie som var helt åpenbare - bl.a. var hans studie ikke naturalistisk.
Det har senere blitt gjort studier som viser at Raaheim tar helt feil og som dokumenterer at karakterfastsettingen ved årsstudiene er meget reliabel.
Se Larsen et al. (2006). Er opptaket til profesjonsstudiet i psykologi er reliabelt? Tidsskrift for den Norske Psykologforening, 43, 221-225.
Det er litt på siden av innholdet i kronikken, men spørsmålet som psykologer må stille seg er om man er tjent med en president som skyter fra hoften:
"Det er nemlig Norsk Psykologforening som får telefonene fra stadig flere medlemmer som har fått kritikk fra Helsetilsynet for mangelfull journalføring, for at de ikke kan lovverket, for at de ikke forholder seg til de retningslinjer som gjelder, for at de ikke gjør gode nok vurderinger eller ikke tar det overordnede ansvaret de er pålagt som selvstendige behandlere." (På Høyden, 26.08.2010).
Det er drøye påstander - og vi må jo kunne forvente at presidenten tenker seg om før han uttaler seg i media (sågar skriftlig). For det første er det ikke gjenkjennelig fra min praksis i helsevesent. Og hva i all verden er motivet for å dra egen stand ned i sølepytten?
"Og hva i all verden er motivet for å dra egen stand ned i sølepytten?"
Stands- og klanlojaliteten står nok høyt i kurs der i gården, ja. Det er kanskje derfor psykologifaget i Norge ennå ikke har kommet seg ut av Wundts laboratorier?
"Stands- og klanlojaliteten står nok høyt i kurs der i gården, ja. Det er kanskje derfor psykologifaget i Norge ennå ikke har kommet seg ut av Wundts laboratorier?".
Poenget var vel at en forventer at en fagforeningsleder som trekker medlemmene ned i søla gjør det på solid grunnlag. Alternativene er derfor 1) redegjøre for dette så man slipper ytterligere mistenkeliggjøring, eller 2) ja, hva gjør man når man snakker uten å vite bedre?
Tja, jeg vet ikke at fagforeningslederen din har trukket medlemmene "ned i søla". Jeg bare merket meg at du brukte standslojalitet som argument. Det samme ser vi med advokater. Den blonde advokat-kvikkasen som forsvarte Toska og senere French/Moland i Afrika (Furuholmen, tror jeg han heter), brukte også dette pseudo-argumentet da han ble kritisert av andre advokater.
Vel, jeg antok at det var ganske selvfølgelig at når en leder av en fagforening kommer med kritikk av sine egne medlemmer - så kan han underbygge det. Jeg trodde det var innlysende - det er underlig at en person med såpass sterke maktambisjoner som Tor Levin Hoffgaard ikke skjønte det i forkant.
