Avvikling av Lånekassen
Det trengs en endring i hvem som tilbyr tjenesten med den faktiske utbetalingen til studentene, skriver kronikkforfatteren.
– Bankene kan tilby bedre og flere tjenester for å sikre nettopp studentene.
Det er de unge som må tørre å tenke nytt, tørre å tenke annerledes. Om ikke vi som er unge i dag utfordrer det etablerte, hvem skal da gjøre det?
Gjennom de siste tiårene har vi beveget oss bort fra det etablerte industrisamfunnet, og er på full fart inn i et globalt, konkurransepreget kunnskapssamfunn. Dette gir oss enorme muligheter og utfordringer, og skal en henge med må en tørre å tenke nytt. Det nytter ikke å sitte på baken og se verden rundt seg forandre seg og tenke at «det vi har fungerer jo helt greit».
Statens Lånekasse for utdanning er et statlig monopol som representerer et tunggrudd byråkrati. Flere opplever at servicen er dårlig, at personlig kontakt er vanskelig å oppnå og at man kan få store problemer dersom en har andre ønsker eller krav enn «den vanlige student». Lånekassen har heller ingen intenciver for å forbedre seg, da mangelen på konkurranse gjør at studentene må benytte seg av Lånekassen – uansett. Samtidig er det ingen andre finansinstitusjoner som har lov til å ta like høye gebyrer ved for sen betaling som det Lånekassen har.
Gratisprinsippet innenfor utdanning er et prinsipp alle politiske partier på Stortinget er enige om. Dette innebærer at alle som er kvalifisert skal ha mulighet til å ta høyere utdanning uavhengig av sosial bakgrunn og økonomi. Det viktigste virkemiddelet for å nå denne målsettingen har vi gjennom studiefinansieringsordningene. Disse er nedfelt i Lov om utdanningsstøtte. Fremskrittspartiet vil på ingen måte endre disse. Men vi vil endre organiseringen av studiefinansieringen.
Fremskrittspartiet ønsker en statlig garantiordning som skal legge til grunn de samme vilkårene, godene og utbetalingene som vi har i dag. Offentlig finansiering av studielånsordningen skal fortsette – det vi ønsker å endre er hvem som tilbyr tjenesten med den faktiske utbetalingen.
Konkurranse mellom de som skal tilby selve tjenesten ved administreringen av lånet vil forandre studentenes situasjon fra å stå med lua i hånda og ta til takke med tilbudet staten til enhver tid gir, til en situasjon hvor bankene må tilby bedre service, tilbud og andre gunstige ordninger for å tekkes kundene. Den statlige garantiordningen vil sørge for nøyaktig de samme godene som studentene har i dag, og samtidig åpne for at bankene kan tilby bedre og flere tjenester for å få nettopp deg som student som kunde. Bankene kan for eksempel lokke med personlig rådgiver, gunstigere rente på BSU eller andre ting.
Vi tar til orde for å tørre og tenke nytt, og stiller spørsmålet: Er det helt sikkert at det administrative systemet vi har i Lånekassen i dag er det beste?
For eksempel har Finland et liknende system som det vi tar til orde for. OECD-rapporten Education at a Glance viser at Finland har en høyere andel av befolkningen som tar høyere utdanning enn Norge. Dette understreker det faktum at selve finansieringen ikke faller bort, det er organiseringen som vi skal utrede om kan endres og bedres. Dette er en sak som krever grundig utredning for hvordan det kan gjennomføres.
I 2002 luftet man disse tankene og departementet fremla en rapport på temaet. Denne konkluderte med at en konkurranseutsetting av Lånekassen var for komplisert. Ikke et ord i denne konklusjonen dreide seg om konsekvensene for studentene; hva ville en slik systemendring bety for studentene og tilbudet til dem? Samtidig er dette rapporten laget for åtte år siden, mye har skjedd både på bank- og studiefronten siden den tid!
Derfor må vi få en ny utredning på dette området, hvor det må nedsettes en arbeidsgruppe som er bredere sammensatt enn den forrige. Både studenter, studentforeninger, fagfolk fra departementene og representanter fra bank- og finansvesenet må være med.
Vi ønsker en statlig garantiordning som vil sørge for nøyaktig de samme godene som studentene har i dag, og samtidig åpne for at bankene kan tilby bedre og flere tjenester for å sikre nettopp deg som student som kunde. Den offentlige finansieringen av studielånsordningen skal fortsette – det vi ønsker å endre er hvem som tilbyr tjenesten med den faktiske utbetalingen.
Mette Hanekamhaug (Frp), representant i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.3 kommentarer
"Statens Lånekasse for utdanning er et statlig monopol som representerer et tunggrudd byråkrati. Flere opplever at servicen er dårlig, at personlig kontakt er vanskelig å oppnå og at man kan få store problemer dersom en har andre ønsker eller krav enn «den vanlige student»"
Hvem er disse "Flere" som opplever dårlig service?
Hva innebærer det å få "store problemer"?
Hva ligger det i å ha ønsker og krav som en "vanlig student" ?
Nå er det vel helst en kjent sak at Lånekassen har elendig service. De brukte 7(!) måneder på å avslo søknaden til madammen min, kun på grunn av en filleting. Men for å fastslå dette, måtte vi ringe de utallige ganger. Vi måtte sende et ukjent antall mail, i tillegg til at vi måtte fakse inn diverse billag. Og hver gang vi var i kontakt med de fikk vi det samme svaret, "dette billaget er det siste vi trenger, svar kommer meget snart".
I tillegg er det håpløst å komme gjennom på telefonen. Du må først sitte leeeeenge å høre på alt som kan gjøres på nett via en automatisk stemme. Når du endelig er ferdig med dette, som IKKE kan trykkes bort, får du fem-seks ring hvor du kan komme i kontakt med en kundebehandler. Ringer det lengre enn dette, får du en automatisk stemme som forteller deg at de er opptatt, før telefonen legges på. Da må du ringe opp igjen, samt vente gjennom den saaaamme beskjeden IGJEN. Samtlige tilsvarende private tjenester som du er avhengig av har både køsystem samt mulighet for at de ringer deg opp igjen. Hvorfor kan ikke Lånekassen ha noe slikt? Akkurat....
Studentenes Landsforbund (StL) og Norsk Studentunion (NSU) er ikke enige med Mette Hanekamhaug og FRPs ønsker om å avvikle Lånekassen. Vi mener at Statens Lånekasse må bestå fordi den med sin eksistens bidrar til å sikre prinsippet om lik rett til utdanning.
Gjennom Lånekassen får Norge mulighet til å utdanne befolkningen fordi studentene har et studiefinansieringssystem som i stor grad er forståelig, enkelt og godt. Hanekamhaug skriver at Lånekassen er et tungrodd byråkrati, noe studentorganisasjonene stiller seg spørrende til. I de aller fleste tilfeller går en søkeprosess hos Lånekassen svært raskt; i 2009 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid åtte dager, med 469 874 tildelingssaker. Med over 900 000 kunder og 150 saksbehandlere må det kunne sies å være svært effektivt. Ingen andre banker i Norge har muligheten til å være så effektive. De fleste av disse sakene behandles maskinelt, og selv om de må behandles etter forskrifter fastsatt av Kunnskapsdepartementet, er ikke dette mer byråkratisk enn andre banker. Disse har jo også regler for hvordan og hva som må til for å få lån.
For komme oss vekk fra dette ”byråkratiet” trekker Hanekamhaug frem Finlands studiefinansieringsordning, som er en todelt ordning der Finlands lånekasse gir studentene stipend og en statlig garanti som studentene igjen må ta med seg i banken for å få studielånet der. Denne ordningen er sikkert vel og bra den, men dette kan vel strengt tatt ikke sies å være mindre byråkratisk og enklere enn det Statens Lånekasse i Norge kan tilby?
I disse dager pågår det et stort prosjekt for å bedre Lånekassen og deres muligheter til å behandle saker raskere og bedre; Lånekassens Ønskede fremtid (LØFT), noe som også er med på å nå Lånekassens store mål om økt kundetilfredshet. Hanekamhaug mener at Lånekassen ikke har incentiver for å forbedre seg. Til tross for dette ønsker Lånekassen å forbedre seg, med ønsket om studentenes beste som insentiv! For oss fremstår det som klart og tydelig Lånekassen kun ønsker det beste for studentene og derfor også ønsker og tjener på å utvikle seg i takt med studentenes ønsker og behov.
LØFT er et stort og viktig forbedringsprosjekt for Lånekassen, og kommer ikke til å være ferdig før tidligst i 2012. Studentorganisasjonene vil derfor på det sterkeste advare mot å sette i gang en ny prosess for å evaluere Lånekassen og utrede andre, nye muligheter til å organisere studiefinansieringsordningen før LØFT er ferdig gjennomført. Vi mener og tror at Statens Lånekasse er best for studentene, og at den kommer til å bli enda bedre etter gjennomføringen av LØFT.
