Studiefinansieringens outsidere
Med enkle grep kan regjeringen gjøre det lettere for tusenvis av unge med funksjonsnedsettelser å skaffe seg utdannelse, skriver kronikkforfatteren.
Vi er langt fra å nå lovens mål om lik rett til utdanning.
foto: Creative Commons
Norsk lov stadfester at alle skal ha lik mulighet til å ta utdanning uavhengig av alder, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn eller funksjonsdyktighet. Blant annet kommer dette tydelig frem i lov om utdanningsstøtte. Likevel er vi langt fra å nå lovens mål om lik rett til utdanning da det gjelder personer med funksjonsnedsettelser. Dagens studiefinansieringsmodell fører til at utdanningssøkende med funksjonsnedsettelser blir de største økonomiske taperne, både under og etter studiene.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fremmer at det skal sikres like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse uavhengig av funksjonsevne, men ut fra et økonomisk perspektiv kan ikke en person med funksjonsnedsettelse sies å ha lik mulighet til å ta høyere utdanning. Ikke alle har kapasitet til å ha en jobb ved siden av studiene og heller ikke til å fullføre studiene på normert tid, på grunn av funksjonsnedsettelsen. Lik rett til utdanning og fysisk tilrettelegging hjelper heller ikke når denne personen blir økonomisk tilsidesatt.
IA-avtalen gir innpass i arbeidslivet og bidrar til å bryte ned en barriere skapt av samfunnet. Likevel er ikke dette nok i et land der stadig flere søker høyere utdanning. Stortingsmeldingen «Nedbygging av funksjonshemmende barrierer» fra 2002-2003 påpeker at arbeidslivet er den viktigste inngangsporten til fellesskap og sosial deltagelse i samfunnet. Den sier også at høyere utdanning har langt større betydning for hvorvidt personer med funksjonsnedsettelse kommer i arbeid enn det har for andre. Et av tiltakene den skisserer for å øke mulighetene for utdanning blant funksjonsnedsatte, er å endre forskriften om tildeling av utdanningsstøtte slik at forlengelse som skyldes funksjonsnedsettelse fullstipendieres.
For å bedre situasjonen for de funksjonsnedsatte har Unge Funksjonshemmede i samarbeid med flere andre organisasjoner, deriblant oss i Studentenes Landsforbund, kommet fram til en løsning bestående av tre virkemidler:
- Studiestøtte tolv måneder i året
- Eget tilleggsstipend for å dekke manglende mulighet for tilleggsinntekter og ekstrakostnader knyttet til funksjonsnedsettelsen
- Lån tilsvarende normert studietid, deretter fullstipendiering som skyldes funksjonsnedsettelsen.
Disse virkemidlene presenteres i Unge Funksjonshemmedes rapport «Fordi det lønner seg.» Her vises det også til at ikke bare den enkelte funksjonsnedsatte tjener på en mer tilrettelagt finansieringsordning. Staten Norge kan spare inn mellom 14 og 25 milliarder kroner i et 30 års perspektiv. 14 milliarder kroner tilsvarer en firefelts motorvei fra Oslo til Bodø. Det vises også til svært gode resultater i Danmark hvor det har vært svært samfunnsøkonomisk gunstig å tilrettelegge for økt deltakelse i akademia. Det finnes i dag enorme, ubrukte menneskelige ressurser blant personer med funksjonsnedsettelse, men flere av disse personenes utdanningsmulighet stoppes av dagens studiefinansieringsmodell som ikke gir rom for en begrenset studieprogresjon.
Soria Moria II har åpnet for en mer tilrettelagt studiefinansieringsordning for studenter med nedsatt funksjonsevne. Dette er viktig å gjennomføre tidligst mulig da en bedre ordning vil gagne en stor gruppe unge mennesker og ikke minst samfunnet i sin helhet. Studentenes Landsforbund mener dette bør skje allerede i revidert budsjett. Nå faller funksjonshemmede studenter mellom to stoler: NAV og Lånekassen. Studentenes Landsforbund krever at alle gis lik mulighet til å studere, uten at det økonomiske aspektet skal bli nok en samfunnsskapt barriere.
Kari Marte Bjerke, velferdspolitisk ansvarlig i Studentenes Landsforbund
