Annonse

annonser i Universitas

Enda en walkover?

Det er betenkelig om dekanvalget ved Det medisinske fakultet også i år står igjen som et valg med bare en kandidat, skriver kronikkforfatterne.

Valgkampen må komme tidligere i gang og flere kandidater må nomineres.

Det nærmer seg dekanvalg ved flere av Universitetet i Oslo sine fakulteter, deriblant hos oss ved Det medisinske fakultet. Som ledere av Medisinsk studentutvalg (MSU) og Medisinstudentenes fagutvalg (MFU) observerer vi med bekymring trenden som har gjort seg gjeldende ved Det medisinske fakultet ved de siste dekanvalgene: et fravær av det demokratiske grunnlag som bør ligge til grunn for et valg. Høsten 2002 gikk Stein Evensen inn i sin andre dekanperiode uten motkandidat. Høsten 2006 entret sittende dekan Finn Wisløff fire års engasjement som dekan, også uten konkurranse. Vil frykter at dette vil gjenta seg også i år.

Hvorfor er det ikke flere kandidater som stiller til valg? Er det tegn på manglende interesse og engasjement blant de vitenskapelig ansatte og studentene? Gjør ikke valgkomiteen en grundig nok jobb? Eller er det ikke nok informasjon rundt hva det å være dekan innebærer? Kommer valgkampen for sent i gang? Eller er det manglende informasjon om selve valget? Foregår utvelgelsen gjennom andre kanaler enn de offisielle, slik at når valget nærmer seg er det i praksis allerede bestemt hvem som skal velges til neste dekan? Er det således ikke full åpenhet rundt hvordan valget i realiteten foregår?

Vi er overbevist om at det finnes mange egnede og engasjerte potensielle kandidater som kunne ha gjort en fremmelig jobb som dekan ved Det medisinske fakultet. Vi tror årsaken til den manglende valgsituasjonen ved fakultetet må ligge i de ovenstående spørsmålene. Vi ønsker oss mer blest og engasjement rundt selve valgkampen, som også tenderer til å komme for sent i gang. Valget foregår i september-oktober, og siden sommerferien for mange varer helt til midten av august, kan det bli kort tid. Det er heller kanskje ikke rart at studentene ikke er mer engasjerte når det i følge «Utfyllende regler for valg av dekan ved Det medisinske fakultet» er en valgforsamling på 17 studenter som skal stemme på vegne av fakultetets nesten 2000 studenter.

Selvfølgelig innebærer det å være dekan en stor arbeidsmengde, og man skal være sin stilling verdig. Men det følger også med mange fordeler: nettverksskaping, gode lønnsbetingelser, organisatorisk erfaring og innsikt og ledererfaring, for å nevne noen.

Fakultetet går en spennende periode i møte etter sammenslåingen av ti institutter til tre samtidig som fakultetets og universitetets største samarbeidspartnere i Oslo – sykehusene – også har fått ny organisasjonsstruktur gjennom sammenslåingen til Oslo Universitetssykehus.

Vi studenter er opptatt av hva som skjer på fakultetet vårt. Selv om vi utgjør nær 2000 studenter og bare er tildelt 17 stemmer, ønsker vi likefullt å bruke dem. Vi er opptatt av hvem som skal representere oss og hvem vi skal samarbeide med. Og ikke minst ønsker vi å være med å bestemme – ved et reelt valg – hvem som skal prege vår studiehverdag de kommende fire årene. Det er også gunstig for vedkommende som velges å vite at han eller hun har bred ryggdekning i utfordringene han eller hun begir seg ut på. Da må en valgkamp komme tidligere i gang og flere kandidater nomineres. Her har vi alle, spesielt valgkomiteen men også vitenskapelig ansatte som studenter, en viktig jobb å gjøre. Denne jobben bør starte allerede nå.

Vi erklærer herved dekanvalget ved Det medisinske fakultet 2010 for åpnet.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kronikk

Btw, Praksis!

Bedre praksis for flere er svar på mange utfordringer i utdanningene, skriver Kyrre Lekve.

Det kommer flere innvandrere til Norge. Slapp av.

In the ghetto?

Frivillighet lønner seg

Man skal ikke undervurdere styrken i svake bekjentskap, ei verdien i frivillighetsarbeid, skriver Warsan Ismail.

Å aldri rope ulv

I iveren etter å forsvare egne, og andres, politisk ukorrekte uttalelser, skaper rasistapologetene ly og arena for det genuint rasistiske, skriver Warsan Ismail.

Det politiske prosjektet til Storbritannias jernkvinne må sees i sammenheng med den tiden hun ble statsminister, skriver Ove Vanebo.

Thatcher fortjener nyanser

Krisen gir kunnskapsmuligheter

Gjeldskrisa i Europa har allerede ført til økte skolepenger ved universiteter i flere land. Det kan være både en trussel og mulighet for norske studenter, skriver Kyrre Lekve.

Mens rikdom ikke er noen sikker vei til lykke, fører fattigdom ganske sikkert til større ulykke, skriver Julie Lødrup.

Arven etter Thatcher

Hvis du mener tannlegetjenester er dyre i dag, bare vent og se hvor dyrt det blir når det skal bli billigere, skriver Ove Vanebo.

Dropp subsidiert tannhelse

Det finnes ingen vei utenom. HiOA må bli et universitet.

Uunngåelig universitet


Flere saker fra kronikk »