Bak lukkede dører
Den høye strykprosenten på medisin i vår skyldes ikke kunnskapsnivået til studentene, men praktiske feil i avviklingen, mener kronikkforfatteren.
Det koster over to millioner å utdanne en lege. Det koster ingenting å lytte til studentene.
I juni i fjor ble studiemodellen ved Det medisinske fakultet evaluert av en ekstern komité. Den konkluderte med at integrasjonen mellom semestrene var fraværende, at læringsmålene som definerer hvilke kunnskaper morgendagens leger skal inneha var mangelfulle og lite konkrete. En moderert såkalt OSCE-eksamen for to av kullene er resultatet i første omgang. En kostbar eksamensform, men mer pålitelig og valid enn tradisjonelle eksamensformer. Den er bygget opp av praktiske, samt skriftlige stasjoner hvor studenten får et tilmålt antall minutter på hver stasjon.
I vår ble denne eksamenen benyttet som ordinær eksamen for tredje semester for første gang, men selve gjennomføringen av eksamen hadde flere mangler. Studenter, og hele grupper studentene ble delt inn i, ble forskjellsbehandlet. Det var praktisk informasjon som ikke nådde alle studentene, og mangelfull informasjon i forkant av eksamen. Studentene på niende semester rettet en offentlig klage på selve undervisningen før eksamensdagen, men også her var eksamen preget av praktiske feil og utfordringer som testet alt annet enn rene ferdigheter som kommende leger. Strykprosenten denne våren var mangedoblede for begge kullene. Dette er for utenforstående åpenbart et uttrykk for endret eksamensform – ikke manglende kunnskaper hos begge kullene. Inntakskravet på medisin er jevnt høyt, og det er grunn til å tro at studentenes faglige kapasitet er lik fra kull til kull.
Den gode ideen, og dernest målet, for endring av eksamensform, forsvinner i prosessens praktiske feilskjær. Dermed får ikke eksamensformen den kvaliteten den egentlig innehar. At endring av eksamensform ga høyere strykprosent var ikke overraskende, mer overraskende er håndteringen av den skyhøye strykprosenten fra fakultetets side. Fakultetet startet samarbeidet med å nekte studentene klagerett på eksamen. De mente den var definert som en muntlig eksamen, ergo uten rett til å klage på eksamensresultatet. Dette er et forsøk på å frata studentene grunnleggende rettigheter. Etter en grundig påpakning fra studentene, fikk de til slutt lov til å klage likevel.
Ansatte ved det medisinske fakultet har uttalt ved flere anledninger at det er beklagelig med det lave kunnskapsnivået på kullet som gikk tredje semester i vår. Tilsynssensor har imidlertid kommentert at strykprosenten nok må tilskrives gjennomføringen av eksamen. Studentene har klaget samlet – og individuelt hvor de har påpekt konkrete feil og mangler, uten å komme frem til noen kommunikasjon fra fakultetets side. Slik fakultetet ser det, er det ingenting galt med gjennomføringen. Det er utelukkende studentene som var for dårlig forberedt.
En noe bedre behandling har niende semester fått. Fakultetsledelsen var også her skrekkslagne over hvor dårlige ferdigheter studentene hadde. Dette kullet har etter klage fått moderert grensen for bestått. De har i tillegg mottatt et svar på klage hvor fakultetet innrømmer at gjennomføringen hadde feil og mangler, eller som de formulerer det: «Vi mener at det ved gjennomføringen av eksamen har vært flere uheldige omstendigheter.»
En ekstern tilsynssensor skulle hatt en sentral rolle her. Hvorfor blir ikke da en slik tilsynssensors observasjoner tatt til betraktning? Hvorfor er det så vanskelig å innrømme at gjennomføringen av en slik eksamen er utfordrende? Hvorfor ikke lytte til studentene og ta innover seg at en tredobbel strykprosent også må tilskrives gjennomføringen av en ny eksamensform? Et enkelt spørreskjema ville gitt et riktig bilde på alle studentenes opplevelse av eksamen – også de som ikke strøk.
Det triste er ledelsens holdning til kommunikasjon med studentene. Når prosesser foregår bak lukkede dører har vi ingen garanti for at de tar innover seg resultatet av vårens eksamener og benytter erfaringene til videre forbedring. Fagutvalget (MFU) har invitert studiedekanen, kontorsjefen og semesterleder for tredje semester til diskusjon av hva som kan bedres ved neste eksamen. De aktuelle personene har takket ja. Vi har også sendt ut et spørreskjema slik at vi kan gi eksamenskommisjonen den evalueringen fra forrige eksamen de burde være interessert i. Dette håper vi er starten på en bedre dialog mellom studentene og fakultetsledelsen. Det koster samfunnet over to millioner kroner å utdanne en lege. Det koster ingenting å lytte til studentene.
Benedicte Westlund, leder Medisinsk Fagutvalg (MFU) ved UiO
