Begrepet «forskningsbasert undervisning» har vært mye framme i mediene den siste tiden, men hva betyr det? Professor Anders Malthe-Sørensen ved Fysisk institutt forsøker å svare.

Grunnundervisningen må knyttes nært til forskningen. For det første gjør dette universitetet mer konkurransedyktig som forskningsinstitusjon, fordi studenten ikke bare har den faglige basis, men også en metodisk erfaring som gjør henne bedre i stand til å forske. For det andre gir det studentene og dermed samfunnet en bedre forståelse av betydningen av forskning, og for det tredje blir utdanningen mer relevant og motiverende for studenten.

En av universitetets særskilte styrker er at forskning og undervisning er nært sammenknyttet. Likevel diskuteres sjelden hvorfor koblingen mellom forskning og undervisning er så fruktbar for studenter, universitet og samfunn. Hva mener vi egentlig med at undervisningen er forskningsbasert? Og hva får studenten og forskeren ut av samspillet?

Det nære forholdet mellom forskning og undervisning kommer klarest til syne på master- og doktorgradsnivå. Her er studentene en integrert del av en pågående forskningsaktivitet i en forskningsgruppe. Den viktigste komponenten i utdanningen er ikke det formelle pensumet, men erfaringen man får av å dykke ned i et forskningsmiljø. Undervisningen tar form av instruksjon og veiledning fra hele gruppen. Studenten innvies i et fag og en praksis som bygger på lange tradisjoner og innsikt i vitenskapelige arbeidsmåter. Det er ofte først her studentene lærer om reelle arbeidsprosesser og metoder, og det er her de får en spisset og relevant kompetanse. Derfor er det høy kvalitet i forskningen som sikrer at universitetet kan utdanne høyt kvalifisert arbeidskraft.

Mange studenter sier at arbeidet i en forskergruppe er inspirerende og meningsfullt. Bitene fra utdannelsen faller på plass, og man får en mer helhetlig forståelse for faget og anvendelser. Vi arbeider alle for at studentene skal oppleve dette gjennom hele studiet. Dessverre kan ofte undringen og fascinasjonen som motiverte til et studium få en knekk i møtet med pensums avgrensede virkelighet. Men hvis studentene motiveres av forskningstilknytningen på høyere grad, bør vi se hvordan elementer fra forskerutdanningen kan gjøre undervisningen på lavere grad mer inspirerende, og samtidig forberede studentene for forskning.

Ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MatNat) innfører vi et helhetlig beregningsperspektiv i grunnundervisningen slik at studentene kan møte aktuelle forskningsproblemer allerede i bachelorstudiet. Hvordan arter dette seg? Basert på et nytt metodisk grunnlag fra første semester, kan en fysikkstudent allerede i andre semester studere langt mer relevante og realistiske problemstillinger enn tidligere. Mens for eksempel studenter i mekanikk tidligere kun kunne regne ut banen til en kanonkule uten luftmotstand, kan studentene nå lære den samme fysikken ved selv å utvikle en metode for å bestemme en tornados topphastighet ved å skyte en probe gjennom den.

Læringen tar da en annen form: Når hver student utvikler sin egen beregning, vil alle få litt forskjellige resultater. Og det er i diskusjonen som oppstår når man ser at sidemannen har fått et litt annet men kanskje også riktig resultat, at læringen skjer. Slik blir forskningens metoder, tankemåter og etikk naturlig integrert i undervisningen. Og, ikke minst, studentene når forskningsfronten tidligere, ved at de i løpet av bachelorstudiet både kan reprodusere vitenskapelig litteratur, og i noen tilfeller selv publisere vitenskapelige arbeider, slik at de er klar for forskningsinnsats på masternivå.

Studenter og forskere blir utfordret og inspirert av forskningstilknytningen. Det blir morsommere å undervise når man kan bruke egen forskning til å spore til undring og sette faget i en tematisk sammenheng. Og studentene motiveres og forberedes for forskning. Ved MatNat er forskningstilknytningen gjort lettere av en innholdsmessig endring i utdannelsen. Den endringen er basert på en faglig innsikt om hvilken vei fagene utvikler seg. Nettopp for å sikre en stadig modernisering av fagene er det vesentlig at aktive forskere driver grunnundervisningen. For på sikt er det slike undervisningsmessige nyvinninger som danner grunnlaget for en fremragende forskningsaktivitet, og dermed igjen en fremragende utdanningskvalitet ved universitetet.