;)
Dannelsesideal under press
Pedagogene må komme på banen i debatten om utdanningens overordnede mål, mener kronikkforfatteren.
I dag er kunnskap redusert til en profittskapende kunnskap på boks, til en vare på markedet.
Dannelsesutvalget, ledet av UiOs prorektor Inga Bostad, lanserte 10.august innstillingen «Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre». Utvalget vil styrke dannelsesperspektivet i utdanningen og ønsker å stimulere til debatt omkring innhold i høyere utdanning. Om ex. phil. som dannelsesfag er i krise, representerer rektorvalget ved Universitetet i Oslo en ny mulighet med Bostad på laget.
Utdanning til praktisk klokskap bør være et overordnet mål for universitetsutdanningen, med ex. phil. som (ut)dannelsens døråpner (jf. Fronesis, Arestoteles). Men rop om reformer og omorganisering har tendens til å skygge for debatten om utdanningens overordnede mål. Utdanning er innvielse, det å bli stilt overfor noe av verdi på en forståelig og frivillig måte, slik at det skapes et ønske hos studenten om å erverve seg det verdifulle. Det er et problem når den tidligere innvielsen til universitetsutdanning, ex. phil., kommer for langt ut i studieløpet i enkelte studieretninger. Er det meningen at studenter må bli lurt innenfor porten?
Ex. phil. kan i dag virke mer som en sur plikt enn et filosofisk dannelsesfag. Til tross for stadige innskrenkninger både på tidsramme og innhold har ex. phil. vist seg levedyktig. Men for et liv. En flervalgsprøve(!) og en hjemmeoppgave skal unnagjøres på 1/3 semester. Filosofi krever tid til refleksjon og modning, 1/3 semester er ikke nok. Mange ferske studenter skjønner i dag ikke hva som er vitsen med ex. phil. De møter fjerne filosofiske originaltekster som forblir fjerne, og sammen med uengasjerte forelesere fanget av sin undervisningsplikt virker ex. phil. ikke særlig utviklende. Når lærestoffet er for utilgjengelig fører det til resignasjon. Er lærestoffet for lett og det blir stilt for få krav fører dette også til en oppgitthet som helst ikke bør få fotfeste.
Studentene kritiseres for apati av professorene som underviser dem. Middelmådigheten er faretruende nær, men studentene kan bedre enn det! Lærestoffet må ta utgangspunkt i studentens livsverden og det er opp til den kompetente andre, foreleseren, å vise hvordan filosofiske ideer og tenkemåter stadig er aktuelle, også utenfor Blindern.
Ex. phil. bør være en innvielse i filosofiske tekster, akademisk tenke og – skrivemåte, ledet av en foreleser som selv bør fungere som forbilde med sin kunnskap og engasjement. Filosofihistorie, etikk og vitenskapsteori er en sentral kulturarv studentene bør bli innviet i, samtidig som denne innvielsen bør ta utgangspunkt i det subjektive og personlige for å stimulere til den selvstendige og frie dannelsesprosess.
Dannelsesprosessen er en målrettet prosess med klare forbilder, men også en fri, uendelig prosess som tar utgangspunkt i det personlige og subjektive. Dannelse foregår i spenningsforholdet mellom individet og samfunnet, mellom det subjektive og objektive. Den demokratiske dannelsestanken forutsetter selvstendige, kritiske samfunnsborgere som er i stand til å treffe kloke beslutninger.
Dannelsen stopper selvsagt ikke når ex. phil. er bestått, (det går til og med an å være dannet uten ex. phil.!), god utdanning fører med seg dannelse gjennom hele studieløpet. Men dannelse kommer ikke gratis, det krever selvvirksomhet fra studentens side, kuren mot likegyldighetspandemien både blant forelesere og studentene selv.
Bernt Hagtvet i Dannelsesutvalget poengterer at dannelse er evnen til å se seg selv som medlem av et større fellesskap og erkjennelsen av at ens egne krefter og talenter også står i tjeneste for et større, felles gode. En universitetsutdanning som ivaretar dannelsesperspektivet er ikke bare verdifullt for enkeltindividet, men bidrar til at enkeltindividet begynner å kjenne ansvar for andre enn seg selv.
I dag er kunnskap redusert til en profittskapende kunnskap på boks, til en vare på markedet. Som bærende samfunnsinstitusjoner kan og bør universitetene representere en kritisk motvekt til en rådende instrumentalisme. Universitetene, plassert mellom stat og marked, må stadig reflektere over hva slags kunnskap som er verdifullt å formidle. Bostad erkjenner i innstillingen at universitetsutdanningen har et for sterkt fokus på teknisk innhold.
Det første steget mot endring er dermed tatt, men så må det handles!
I en debatt om dannelsens plass i utdanningen bør vi høre stemmer fra Helga Engs hus, spekket med dyktige pedagoger. Dropp innestemmen!
3 kommentarer
Ved utdannelse forbandt en tidligere, opplysning. At det var muligheter for utdannelse ble derfor forbundet med utvikling og fremskritt: Utvikling og fremskritt for et og et menneske, og utvikling og fremskritt sammfunnet. Store utdanningsystem kom når samfunnet utviklet seg. Nye skoletyper oppsto, det var ikke lenger nok å bare lese og skrive. Vi har nå endt opp med skoler for det meste, til og med skoler for å tjene mest mulig på kortest mulig tid. Det virker ikke naturlig å forbinde en sånn skole med opplysning og utvikling av mennesket, de virker mer som en øvelse i egoisme. Vi tror kanskje at personer som kan starte bedrifter uansett art vil gavne samfunnet, men når de er bygd på bare egointerresse vil noe nyttevirkning utover for de som arbeider der og får lønn der, bare være flaks.
Det er bedre at kunnskap blir profitt, enn at det blir ren ideologi, slik Bernt Hagtvet ønsker. I 2009 er det ikke lenger mulig for staten v/universitetet å diktere hva "dannelse" er eller skal være. Begrepet er i seg selv utdatert. Hagtvet mener å vite at "Dannelse" i 2009 er å være en god sosialdemokrat, tolerant, multikulturell, filosemittisk osv. - mao. en kopi av Bernt Hagtvet selv. Ingenting tyder på at dette er en oppfatning som har allmenn tilslutning. Pedagogene kan heller ikke si så mye vettugt om hva dannelse er, ettersom de ikke vet det selv. Norsk pedagogikk er bare en ideologisk filial under Arbeiderpartiet.
Dannelse er den motsatte av mennesker som ville dyr, på jakt etter mat, sex, penger, sosial status, bekag, bedagelighet, nytelse - styrt av den naturlige menneskelige dummhet.
