; "UEGNET? Freud kom ikke fra et akademisk hjem. Mon tro om han ville fått plass på psykologistudiet?")
UEGNET? Freud kom ikke fra et akademisk hjem. Mon tro om han ville fått plass på psykologistudiet?
Inntaksprosessen må endres
Vi er i ferd med å få en situasjon der kun bedrestilte unge kvinner får bli psykologer, mener kronikkforfatteren.
; "UEGNET? Freud kom ikke fra et akademisk hjem. Mon tro om han ville fått plass på psykologistudiet?")
UEGNET? Freud kom ikke fra et akademisk hjem. Mon tro om han ville fått plass på psykologistudiet?
Mange reelt kvalifiserte kandidater utelukkes fra profesjonsstudiet uten at det er saklig grunn til det.
I alle år har man ved Universitetet i Oslo (UiO) tatt opp studenter til profesjonsstudiet i psykologi fra det gamle grunnfaget og senere årsstudiet i psykologi. I 2006 vedtok imidlertid UiO at fra studieåret 2007/2008 skulle opptaket til profesjonsstudiet – som en prøveordning - skje via Samordna Opptak (SO), altså på grunnlag av karakterer fra videregående skole (VGS) og eventuelle tilleggspoeng. Begrunnelsene var:
1) Dette frigjør et studieår som kan utnyttes bedre i et helhetlig studieløp.
2) Studiet er det eneste profesjonsstudiet som ikke er overført til SO.
3) SO gir større kvalitetssikring av selve opptaksarbeidet.
4) Mer ryddig behandling av søkere med utenlandsk utdanning og bakgrunn.
5) Tydeliggjøring av UiOs to parallelle studieløp: Profesjons og bachelor/masterstudiet.
6) Fjerne krav om omfattende tilleggskvalifisering utover videregående skole.
7) Frigjøring av ressurser ved instituttet.
De nye opptaksreglene bygger altså ikke på evidens som tilsier at tidligere opptaksgrunnlag har vært en dårlig strategi for norske psykologers faglige og utdanningsmessige kvalitet, ei heller hvorfor VGS-karakterer skulle være den beste prediktor på hvem som blir gode psykologer. Er kanskje instituttet blitt «brightness»- og medisinfiksert?
Endringene har vært mediemessig effektfulle. Instituttet og UiO har nå fått vist at profesjonsstudiet ligger på topp ti-rankingen over studier det er vanskeligst å komme inn på. Det kreves i praksis toppkarakterer på VGS. Hvem får slike karakterer? Det er bedrestilte ungdommer fra familier med god utdanning, god økonomi og godt med ressurser – og det er kvinner. UiOs nye opptakskrav vil nok forsterke denne kjønnsseleksjonen.
Blir dette de beste psykologene til å håndtere suicidforsøk, krisereaksjoner, samlivsvansker, voldsutøvere, depresjoner og angstlidelser? Er det flere slike unge - og kvinnelige - psykologer det er behov for på de distriktspsykiatriske sentrene, i de pedagogisk-psykologiske tjenestene, i kommunene, bedriftene, fengslene, barnevernet og rusinstitusjoner? Og hva med de sosialt erfaringssmale duksene som midt i studiet finner ut at de har valgt feil studium? Frafallet kan bli merkbart. Med den tidligere opptaksordningen fikk man i alle fall de mest studiemotiverte – de hadde en viss kjennskap til hva faget gikk ut på via årsstudiet.
Når man er opptatt til profesjonsstudiet etter de nye reglene, hva skjer så? Jo, profesjonsstudentene følger undervisningen første året sammen med og etter samme opplegg som studentene ved årsstudiet – det som ikke ga grunnlag for opptak til profesjonsstudiet. Det var vel ikke meningen? Nå kan man sågar risikere at en profesjonsstudent som får D eller E på psykologiemnene er sikret videre avansement (de skal jo bare stå) og får bli psykolog, mens en årsstudent som får A på samme eksamener utelukkes. Det er ganske underlig og oppleves sikkert svært urettferdig. Etter mitt syn innebærer det også en krenkelse av studierettigheter, siden mange reelt kvalifiserte kandidater nå utelukkes fra profesjonsstudiet uten at det er saklig grunn til det. Den nye ordningen bør derfor avvikles.
Den tidligere opptaksordningen vil riktignok innebære konkurranse mellom universitetene og en norsk høyskole om kvaliteten på årsstudiet, slik at det produseres gode kandidater til videre psykologistudier. Jeg kan imidlertid ikke forestille meg at UiO er mot studiekonkurranse, selv om man tidligere har kommet litt uheldig ut her. Stud.mag.-undersøkelsen for 2007, som også omfattet årsstudiet i psykologi, viste at UiO kom på jumboplass, etter Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Lillehammer.
Ved å gjeninnføre den tidligere ordningen får man ikke synliggjort hvor eksklusivt og vanskelig det er å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi ved UiO gjennom det årlige SO-medieshowet. Det får så være. Studentenes reelle kvalifikasjoner og rettigheter bør prioriteres høyere enn administrative bekvemmelighetshensyn for instituttet, SO-statistikk og rankingjåleri.
Til slutt: Hvor har Norsk Psykologforening vært i denne saken?
4 kommentarer
Konklusjon: Veien til helvete er brolagt med de beste forsetter. I dette tilfellet Punkt (forsett) 1 til 7 i artikkelen.
Begge opptaksmetodene er en skam både for Norsk psykologiforening og Norge som offentlig tilbyr av utdanning.
Det kan umulig være et godt utgangspunkt for utdanning av psykiatere og psykologer som skal jobbe med et potensielt ekstremt bredt antall mennesker at de kun rekrutteres fra en skjev kjønnsfordeling og ut i fra kvalifikasjonskriterier som stenger ute kvalifiserte mennesker fra andre sammfunnslag enn en smal gruppe.
Jeg tror de fleste kan enes om to ting:
1) Det er for vanskelig å komme inn for søkere fra et stort antall grupper
2) Det er for få plasser til å begynne med sett i sammenheng med behov
Så er det opp til politikerene og universitetet å sammen finne løsningene for å hanskes med disse to problemene.
Den samme kritikken kan saktens fremføres mot alle profesjonsutdanninger, lærer, sivil ingeniør, lege, sosionom, osv.
Om 20 år er disse også dominert av kvinner fra den øverste hylle i borgerskapet.
Egentlig er det en skam at universiteter ikke ønsker å få tak i de beste for studiet, men heller har inntakskrav fra VGS.
I utlandet må en i det minste søke til universitet, og med søknaden legge ved motivasjonsbrev og anbefaling fra lærere/arbeidsgiver o.l. Gjerne må en ha minst to anbefalinger. Kanskje det er veien å gå? Når lærer skriver brev av typen "Ja, han/hun er kanskje ikke verdens beste i matte, men er en fantastisk god elev i historie og brenner for faget", så bør kanskje eleven få plass på universitet i historie likevel?
For å bli en god psykolog trenger man også liveserfaring ikke bare gode kunnskaper i historie, mattematikk osv. Det er derfor synd at mennesker med livserfring på denne måten hindres i å utdanne seg til psykolog.
