2009-03-04

Etter å ha svidd av en god slump penger konkluderte Dinamo reklamebyrå med at ingen vet hva UiO egentlig er. UiO mangler en salgbar identitet. Svaret på utfordringen har vært kutt i undervisningstilbudet, kvalitetsmålinger og økt administrasjon. Våre sentrale tillitsvalgtes svar til universitetet har vært taushet, lydighet og angrep på professorer. Studentaksjonen UiO mener at studenter bør gi et annet svar.

Kvalitet! Et ubestridt plussord. Universitetet bruker hundretalls millioner og tusentalls arbeidstimer på evalueringer og kvalitetssystemer, telling og måling i troen på at kvalitet vil redde UiO. Dessverre er ikke kvalitetserklæringer et middel for å heve kvaliteten og finne identiteten. Snarere tvert imot. Professorene er nødt til å disponere sin tid ut fra evalueringer, undervisningsregnskap og ferdigoppsatte maler. En engasjert professor blir stoppet av administrative kvalitetstiltak. En engasjert student møter sjelden sine professorer.

Statsvitenskapstudent Magnus Løvold støtter Studentaksjonen UiO, og skriver:

«Jeg er ved University of Westminster, London, og jeg er sikrere enn noen gang på at det er noe fundamentalt galt med undervisningssystemet på UiO. Her kan foreleseren (David Chandler, et større navn enn samtlige statsvitere på UiO) navnet ditt etter første forelesning, han tar en sigg og spør hvordan det går med deg i pausen, oppfordrer deg til å ta kontakt mellom forelesningene. I det hele tatt, mye bedre.»

Mer undervisning og mer kontakt? Skal universitetet bli en høgskole eller videregående? Nei. Mer og bedre undervisning hindrer ikke akademisk frihet og forskning. Det er en feilslutning. Så lenge undervisningen er forskningsbasert, professoren har frihet fra administrative skranker og vi har rom til å prøve og feile i mindre grupper, kan undervisning bare bety et bedre universitet. Noen studenter, som for eksempel medisinstudentene, har mer kontakt med fagmiljøet og sine professorer. Universitetet forsøkte å kutte ned i undervisningen, men Medisinsk Studentutvalg samlet professorer og studenter og stod imot. Medisinstudentenes handlekraft er et eksempel på at motstand kan fungere.

Studentaksjonen UiO har ikke et realistisk mål om å samle 30 000 studenter i fakkeltog. Vi har derimot et mål om at betydelig flere vil stemme hvis de ser at studentpolitikk ikke trenger å være betydningsløst eller dørgende kjedelig. Flere i Studentaksjonen UiO har dessverre ikke stemt ved et studentparlamentsvalg før, fordi vi ikke så noe til studentpolitikerne og deres saker virket uvesentlige. Men når våre sentrale tillitsvalgte feilprioriterer og det kuttes i våre fag og vår undervisning kan vi, i anstendighetens navn, ikke bare trekke på skuldrene.

Hvem representerer oss i dag? Hvorfor er de tause? I Studentparlamentets informasjonsbrosjyre kan vi lese at hovedsakene til våre sentrale tillitsvalgte blant annet er internasjonalisering og miljøvennlig universitet. Hvor står det noe om kutt i fag- og undervisningstilbudet? Hvor står det noe om vår faglige identitet? Det betyr noe at våre tillitsvalgte ikke har konsentrert seg om å bekjempe kutt.

Universitetet har vært smarte og flyttet ansvaret for kuttene ned på fakultets- og instituttnivå. Mens studentparlamentsleder Heine Skipenes har drøftet kvalitetssystemer med rektor og universitetsdirektør, har noen program- og fagutvalg kjempet en tøff kamp mot uakseptable krav om kutt. Enkeltprofessorer, som Bernt Hagtvet, har identifisert problemene med et magert undervisningstilbud og administrative hinder.

Nå trenger vi en sentral og koordinert motstand mot kutt og løpske administrasjonskostnader. Våre sentrale tillitsvalgte har svart ved å angripe vitenskapelig ansatte. Studentaksjonen UiO mener at studenter og vitenskapelig ansatte må stå sammen for å skape et universitet vi er stolte av, ikke en overadministrert studiepoengsfabrikk. Klarer vi det kan Dinamo reklamebyrå seile sin egen sjø.

Magnus Nystrand, initiativtaker Studentaksjonen UiO