Dagens eksamensform må revurderes, mener kronikkforfatteren.

2008-11-19

Studentene har sovet i timen. Lenge har en bedre eksamensvurdering bare vært knyttet opp til ekstern eller ikke ekstern sensor, og en eller to sensorer. Eksamen har potensial til å være mye mer. Ikke bare skaper eksamen problemer i form av stress og stengte lesesaler i den viktigste leseperioden. Mye viktigere er det at den vanligste eksamenen, skoleeksamen, ikke er et godt nok mål på kunnskap.

Ingen steder i arbeidslivet eller senere i akademia blir man målt etter hva man kan prestere i et lukket rom. Uten muligheter for kommunikasjon med andre ut over når man har et av primærbehovene; vann, luft, toalett eller mat. Allikevel klamrer universitetet seg til at dette er en god måte å måle kunnskap. Det er gjort før og det er billig. Som vanlig styres universitetet av tradisjon og kostnad, fremfor den forskningen det selv driver. Alternative eksamensmetoder kan ikke fortsette som prøveprosjekter og unntak. Fagmiljøene må tydeligvis tvinges til å ta dem i bruk.

I dag hjelper det ikke å kunne alt, hvis man ikke får formidlet den kunnskapen gjennom det som blir skrevet. Eksamen favoriserer dermed de som er gode til å skrive. Muntlig eksamen er et nyttig supplement som må brukes til mer enn å sjekke om studentene har jukset. Det viser også at varierende eksamensformer ikke bare betyr «moderne» ordninger. I dag er muntlig eksamen nesten fraværende på bachelornivå.

Flere hjelpemidler må tillates på eksamen. Behovet for stresspugg må bort. En viktig del av det å ha kunnskap er å kunne sette den sammen slik at den blir relevant for andre, ikke bare for å bevise at man kan noe.

Dagsformen én dag i semesteret etter flere uker med stress avgjør for mye i dagens system. Selv om man i utgangspunktet kan få utsatt eksamen hvis man er syk, er det ikke alltid at dårlig form og ukonsentrasjon på grunn av lite søvn er en sykdom. Evaluering av prestasjonene må kunne bygge på arbeid utført underveis i semesteret og i mindre grad på en omfattende eksamen etter endt kurs. Mappeevaluering, som allerede brukes flere steder, er et flott eksempel på hvordan dette kan gjøres. Mappen gir et bredere bilde av hva studenten faktisk sitter inne med av kunnskap, og man måler ikke bare om man var heldig eller uheldig med spørsmålene på eksamen.

En annen mulighet er å innføre krav til bestått/ikke bestått knyttet opp til tilstedeværelse. Gjennom å delta aktivt i undervisningen underveis kan man vise at man har tilegnet seg den kunnskapen emnet skal gi og på den måten gjør seg kvalifisert for studiepoengene.

Forutsetningen for eksamen er at den endelige karakteren som settes er riktig og objektiv. Alle skal ha rett til to sensorer, hvor minst én av dem fra en ekstern institusjon. To sensorer er viktig, men må ikke bli det eneste kravet vi stiller til eksamen. Det hjelper ikke med en rettferdig vurdering, hvis vurderingsgrunnlaget ikke måler kunnskapen godt nok. Kvalitetssikring av eksamen må universitetet ta seg råd til, også når bevilgningene reduseres.

Hvis man mener alvor med at eksamen er en del av opplæringen ved universitetet, må man gi bedre tilbakemeldninger enn en løsrevet karakter uten begrunnelse. I dag kan de som vil be om det, men det er ikke nok. Den eneste måten studentene får vite hva de gjorde bra, og hva de ikke gjorde bra, er en slik tilbakemelding. Med en tilbakemelding blir det kanskje mulig å lære noe av eksamen.

Eksamen kan være mer enn bare en bokstav, men det forutsetter litt andre måter å tenke. Mulig er det, i videregående skole greier man det. Universitetet har mye å tjene på en eksamensform som bedre måler hva vi kan og ikke kan. Slik som de fleste eksamener på universitetet gjennomføres i dag ,er den et dårlig mål for kunnskap, samtidig som ingen lærer noe av den. Derfor må eksamen bli mer enn bare en dyr, stressende og til tider meningsløs bokstav.

Jomar Talsnes Heggdal. Studentrepresentant i universitetsstyret, Liberal Liste