Den hele og fulle sannheten om Prosess faglige prioriteringer har ikke kommet frem, mener kronikkforfatterne.

2008-10-29

«Det gjelder å finne en sannhet som er sannhet for meg.» Det er fristende å si at Universitas har det samme forholdet til sannhet som Søren Kierkegaards sitat henviser til når de omtaler det som skjer på Universitetsstyremøtene. Det er bra at Universitas har sterke meninger om jobben vi gjør, men meningene må ha rot i virkeligheten.

Har man lest Universitas de siste to ukene, kan man få inntrykk av at bachelorgraden skal bortprioriteres og at vi i Universitetsstyret mener det både er fint og flott. Et slikt inntrykk er fullt forståelig hvis man tar alt det Universitas skriver for god fisk. Forrige uke toppet det seg ved at journalist Jørgen Brynhildsvoll skriver at vi tråkker studentene ned i søla. Litt merkelig er det at Brynhildsvoll har så sterke meninger om hva som ble sagt på et møte han selv ikke var til stede på. Som en del andre har han gått i fellen og trodd at Universitas' Marianne Trøyflats dekning av saken var den hele og fulle sannheten. Det var den selvfølgelig ikke.

Skal man fortelle om hvordan en fotballkamp gikk, holder det ikke å bare fortelle hvor mange mål det ene laget lagde. Man må fortelle den hele og fulle sannhet. Som alle tidligere studentrepresentanter i Universitetsstyret som har behandlet Prosess faglige prioriteringer, kom vi også med våre innsigelser muntlig, ikke gjennom å fremme alternative forslag vi vet ville blitt nedstemt. Grunnen til det er ganske enkelt at i denne prosessen, som i mange av de andre ved Universitetet i Oslo (UiO), er de muntlige signalene like viktige, om ikke viktigere, enn de skriftlige.

I våre innlegg i debatten tok vi opp viktigheten av at bachelorgraden får styrket sin selvstendighet og ikke bare er et middel for universitetet å tjene penger. Det har tydeligvis Universitas utsendte lukket ørene for. Samtidig har det vært enighet både blant studenter og ansatte at på noen områder skal mastergraden prioriteres, på lik linje med at det på andre fakulteter og institutter er bachelorgraden som skal få tilført ekstra ressurser. Vi har tillit til at studentene rundt om i fakultetsstyrene reagerer når ting går mot deres ønsker. Verken på MatNat eller SV har det vært slike reaksjoner. Hva er det så Universitas og Venstrealliansen vil? At vi skal gå mot våre egne demokratisk valgte studenter i fakultetsstyrene?

Det er mange områder som blir prioritert opp i Prosess faglige prioriteringer. Undervisningskvalitet og form er de viktigste og mest gjennomgående på alle fakultetene. Ingen bachelorprogrammer eller masterprogrammer er foreslått nedlagt i prioriteringene som er vedtatt. Flere fakulteter sier tydelig i fra at de skal satse mer på miljø, energi og utviklingsspørsmål, noe som antagelig vil føre til en opprettelse av nye programmer, og det synes vi er bra. Andre programmer som antagelig er på vei er masterprogrammer der det i dag bare er tilbud om bachelor. Det tror vi vil styrke graden og undervisningen, og gi oss studenter et bedre tilbud og mer valgfrihet.

Prosess faglige prioriteringer har til nå i stor grad vært en ledelsesstyrt prosess. I tiden fremover kommer de konkrete resultatene til å bli utformet rundt om på instituttene og til slutt i fakultetsstyrene. Det skal også utarbeides en gjennomføringsplan. Der kommer det antagelig til å komme konkrete forslag i endringer av fagtilbudene. Uten endringer står man i ro, og de som står i ro blir fraseilt. Det skal ikke Norges beste universitet bli. Skal det være et mål å bli blant de 50 beste universitetene i verden må ting endres, og endringene må starte i dag. Vi kan ikke sitte i ro og vente på at de universitetene som er bedre enn oss skal bli dårligere. Det blir de nemlig ikke. Det er viktig at alle sier fra når det foreslås ting som går ut over studentene. Endring ved UiO har til nå i stor grad vært knyttet opp til endrede fagtilbud og undervisning til studentene, mens de ansatte blir skjermet. Det kan ikke fortsette å være en selvfølge.

Vi er avhengige av å få innspill fra andre studenter på hvordan pengene som UiO har kan brukes best mulig for oss som studenter. Derfor arrangerer vi også formøter til styremøtene mandag klokken 17 dagen før møtet, og her er alle velkomne til å komme med sine innspill. Alle universitetsstyremøtene er dessuten åpne. Vi oppfordrer så mange som mulig til å komme fordi det viser at studentene bryr seg, og fordi det gjelder å finne en sannhet som er sannhet ikke bare for meg, men for oss.

Jomar Talsnes Heggdal og Ingvild Brox Kielland, studentrepresentanter i Universitetsstyret.