Bachelorgraden må gjøres tilgjengelig og relevant for flere, skriver kronikkforfatteren.

2008-08-27

Hva skal Norge leve av når oljen tar slutt? 13. august publiserte Statistisk Sentralbyrå (SSB) en rapport som viser at etterspørselen etter arbeidstakere med universitets- og høyskoleutdanning vil øke kraftig fram mot 2025. Bachelorgraden kan bli nøkkelen til framtidens arbeidsliv. Men en vellykket overgang til kunnskapssamfunnet Norge fordrer en betydelig innsats i utviklingen av innholdet og kvaliteten i utdanningen.

SSBs prognose er at 30 prosent av arbeidsstyrken i 2025 vil ha en lavere grad (bachelorgrad) fra universitet elle høyskole. Det er en økning på 50 prosent i forhold til i dag, men er kanskje likevel ikke nok: Mens antallet masterutdannede ligger an til å øke parallelt med etterspørselen, forventer SSB at det vil bli et underskudd på arbeidssøkere med bachelor i løpet av de nærmeste 20 årene.

Stadig flere yrker vil kreve mer formell utdanning i framtiden. Vi trenger en målrettet politikk for å etablere bachelorgraden som en selvstendig grad i skjæringspunktet mellom teori og praksis.

For hvordan er det egentlig å søke jobb med en bachelor? I sommer presenterte NIFU STEP (Kandidatundersøkelsen, 17. juni) til dels dramatiske tall for de første uteksaminerte bachelorenes møte med arbeidslivet. En av hovedkonklusjonene var at «[u]ndersøkelsen tyder […] på at bachelorutdanning fra et breddeuniversitet i liten grad fungerer som en selvstendig yrkesutdanning selv i et godt arbeidsmarked.»

Norsk Studentunion er opptatt av å opprettholde skillet mellom de korte profesjonsutdanningene og de mer teoritunge bachelorgradene ved universitetene og de vitenskapelige høyskolene. Men selv om institusjonenes primæroppgave er å gi studentene teoretiske ferdigheter i fagene, har de også et ansvar for å gi studentene rom til å finne og forme fagets plass i samfunnet.

I en utdannelse er det viktig at studentene også lærer hvordan man bruker sin kunnskap. I mange studier ved universiteter og vitenskapelige høyskoler gjøres dette best gjennom å sikre at studenten kan formidle sitt fagfelt på en god måte. Tilbakeføringen av hvileskjærskuttet i årets statsbudsjett gir institusjonene en mulighet til å tilrettelegge for diskusjoner og sørge for grundige tilbakemeldinger og formative vurderinger på både muntlige og skriftlige presentasjoner. Det er som kjent her de siste budsjettkuttene har rammet hardest, og det er her - i møtene mellom studenter og aktive forskere og formidlere - kvalitet i utdanningen skapes.

Hva er en bachelorgrad? Felles for mange av de allmennfaglige bachelorutdanningene er at de ikke utdanner spesialister, men generalister med et faglig fundament. Norsk Studentunion mener at kritisk kompetanse - å kunne lese, skrive, tolke, forstå og formidle - er noe av det viktigste disse studentene sitter igjen med etter bachelorstudiene. Og vi tror det er denne kompetansen som er bachelorstudentenes styrke på arbeidsmarkedet. Vi tror framtidens arbeidsliv vil kreve allsidige medarbeidere som kan tilegne seg ny kunnskap, utfordre stivnede forestillinger og bidra til å utvikle arbeidsplassene sine forbi 2008-nivået.

Norsk Studentunion tror bachelorgraden kan finne sin form og stå på egne bein. Men det krever også at næringslivet tør å tenke litt utradisjonelt når de ansetter nye medarbeidere. «Skreddersydde» studenter som glir friksjonsløst inn i bedriftskulturen er ingen tjent med - aller minst bedriftene, som risikerer å bli stående på stedet hvil og ikke få tilført nye tanker.

Bachelorstudentene blir ryggraden i framtidens samfunn. Derfor er det avgjørende å bygge opp solide utdanninger basert på forskningsbasert undervisning, god oppfølging og en faglig fundert balanse mellom teori og praksis. Utfordringen er å gjøre den treårige bachelorgraden tilgjengelig og relevant for flere.

Oljealderen ble innledet med store og dristige investeringer. Første steg på veien mot kunnskapssamfunnet er å sette inn store ressurser for å styrke innholdet i utdanningen.

Even O. Sørland, fagpolitisk ansvarlig i Norsk Studentunion