Oslopolitikerne må innse at byens studentboligsituasjon ikke er holdbar, skriver kronikkforfatteren.

2008-08-20

Nok en semesterstart har gitt overskrifter om mangel på studentboliger. På landsbasis er det stor boligmangel for studentene, og i Oslo er det krise. Tall fra studentsamskipnadene landet over viser at aldri før ha så mange studenter stått i boligkø. Om lag 12 000 studenter befinner seg nå i køen, og over halvparten av dem befinner seg i én by - Oslo.

Den store etterspørselen etter studentboliger i de to studentsamskipnadene i Oslo, Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad, skyldes i hovedsak mangelen på studentboliger, samt et svært vanskelig leiemarked.

Utleieprisene i Oslo har økt kraftig det siste året. Utleiemegleren melder om en prisøkning på det private boligmarkedet på hele 12 prosent, og en enda større økning om en ser på prisutviklingen for å leie ettroms eller toroms leilighet i Oslo. Resultatet er at færre studenter har råd til å leie privat, og for mange er studentboligene det eneste reelle økonomiske alternativet. Samtidig har den økte lånerenten ført til at færre vurderer kjøp av leilighet, og dermed får vi et økt antall leietakere som avventer boligprisenes utvikling.

Valg av studiested skal ikke være avhengig av økonomisk evne. Det å kunne tilby studentene rimelige studentboliger er et målrettet utdanningspolitisk virkemiddel. Studentboliger legger til rette for at også studenter med svak økonomi kan bosette seg på studiestedet. Prissammenligninger i områder hvor vi finner studentboliger i Oslo, viser at SiO ligger godt under markedspris. Med dagens utvikling av leiemarkedet i Oslo er det vesentlig at man bygger flere studentboliger, slik at ikke bare et fåtall av studentene har tilgang på et rimelig botilbud.

Antallet internasjonale studenter som kommer til Norge stiger. I Oslo er vi stolte over at SiO garanterer alle de internasjonale studentene plass i studentboligene. Dette gjør at blant annet Universitetet i Oslo (UiO) og BI kan fortsette sine satsninger for å øke antallet internasjonale studenter til Oslo. Denne boliggarantien bidrar til å gjøre Oslo til en attraktiv studieby for internasjonale studenter, men presser stadig flere studenter til boligkøen hos samskipnaden. Skal lærestedsinstitusjonene opprettholde sin satsning på internasjonalisering trenger vi flere studentboliger, og vi trenger de der hvor de internasjonale studentene er.

Fjorårets statsbudsjett bevilget midler til 611 nye studentboliger, hvorav kun 189 til Oslo. Fjorårets økning av studentboliger til sentrale strøk skulle bare mangle sett i lys av Kunnskapsdepartementets (KD) vektlegging av antall internasjonale studenter og studiestedets boligmarked. Nå må Tora Aasland og KD innfri regjeringens egen målsetning om midler til bygging av 1000-1200 studentboliger årlig. Bygging av studentboliger i de store byene vil være tiltak som vil bedre boligsituasjonen for studenter og unge leietakere i lang tid fremover.

Oslopolitikerne bør kjenne sitt ansvar her. Tora Aasland og KD er ikke alene om å kunne løse mangelen på studentboliger i Oslo. Studentboligmangelen i andre byer kan ha en enklere vei til en forbedret situasjon. Både i Trondheim og Bergen får studentsamskipnadene kommunale tomter til under markedspris for å bygge nye boliger, mens i Oslo er det markedspris som gjelder. Kampen om tomten til Sogn videregående skole er et godt eksempel. SiO og UiO har i fellesskap meldt sin interesse. Området er optimalt med tanke på en utvidelse av campus, samt ideelt for å bygge nye studentboliger nært flere studiesteder. Får SiO tilskudd og mulighet, kan man bygge over 1000 studentboliger på området. Tilbakemeldingene fra byrådet er at tomten vil gå til markedspris. Kunnskapsbyen Oslo svekkes av sine folkevalgte.

Velferdstinget i Oslo håper oslopolitikerne vil innse at boligsituasjonen byens studenter befinner seg i ikke er holdbar. Det er på tide at man anerkjenner studentsamskipnadens særstilling, og dermed selger tomter til under markedspris, tilpasser reguleringsplaner etter samskipnadens behov, samt gir de nødvendige byggetillatelser. Slik kan de folkevalgte i byen utvikle og bevare Oslo som en attraktiv studieby, og bare slik kan Oslo forbli Norges ledende kunnskapsby.

Fredrik Øren Refsnes, leder av Velferdstinget i Oslo