Sosial- og helsedirektoratet spiller med sitt forslag til ny turnsusordning russisk rullett med legers fagkompetanse, mener kronikkforfatteren.

2008-04-30

Turnustjenesten for leger har siden 1955 vært en viktig del av kvalifiseringsløpet. Dette betyr at nyutdannede leger har hatt obligatorisk tjeneste i ett år ved landets sykehus og et halvt år i kommunehelsetjenesten etter endt utdanning. De siste årene har vi sett en sterk økning i antall medisinstudenter både i Norge og i utlandet, og dette har ført til et sterkt press på kapasiteten i den eksisterende ordningen.

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) fremla 15. mars i år rapporten: «Turnustjenesten for leger - en helhetlig gjennomgang». Rapporten foreslår å endre dagens ordning med atten måneders tett veiledning til et treårig løp hvor ansvaret for oppfølgingen pulveriseres, samtidig som spesialistutdanningen blir kortere.

Otto Christian Rø, avdelingsdirektør i avdeling for sosial- og helsepersonell sammenlignet rapporten med at det i langrenn er mulig å gå klassisk, eller velge den mer moderne stilarten skøyting. Det er underlig at SHdir velger å introdusere en ny stilart - å gå baklengs med lim under skiene.

Det er graverende at det foreslås å legge den veiledede tjenesten inn under spesialistutdanningen, slik at vi får spesialister med inntil to år kortere kvalifiseringsløp til sin spesialitet enn i dagens ordning. Et bredt fagmedisinsk miljø stiller seg sterkt kritisk til dette forslaget. Ønsker SHdir virkelig dårligere kirurger, gynekologer eller nevrologer enn i dag?

Videre argumenteres det med at omleggingen gjøres av hensyn til å sikre en bedre legedekning. Vi innser at legedekningen vil bli bedre, men forstår ikke at vi skal være godt nok kvalifisert til å dekke legebehovet i for eksempel Hattfjelldal eller på Smøla, men at vi ikke er gode nok til å få en endelig autorisasjon. Betyr dette at det ikke er like viktig med gode leger jo lenger unna SHdir sitt kontor man kommer, eller er forslaget et skalkeskjul for å innføre et beordringssystem for leger?

SHdir bruker som et argument for å spille russisk rulett med fagkompetansen til våre fremtidige leger at de finner administreringen av dagens turnustjeneste utfordrende. Dette er en ansvarsfraskrivelse! Vi er de første til å hevde at kvaliteten på dagens turnustjeneste bør forbedres. Siden SHdir ikke har gjennomført den kvalitetsevalueringen de lovet i juni 2003, har endelig Legeforeningen startet sin kontinuerlige evaluering, og vi har et verktøy som kan brukes til målrettet forbedring at fremtidens turnustjeneste.

Rapporten adresserer heller ikke kapasitetsproblemet. Likevel må det være lov til å spørre seg hvordan det skal være enklere å veilede cirka 1000 ny turnuskandidater årlig i en treårsperiode, når man ikke har kapasitet til å veilede det samme antallet i atten måneder.

Maktarrogansen i SHdir kjenner ingen grenser. De er frekke nok til å kalle rapporten helhetlig. I våre begreper ville en helhetlig rapport innebære at fagmiljøene og de grupper som omfattes av en så dramatisk endring være involvert i prosessen, men så har ikke vært tilfelle her.

Rø hevder videre at det er et problem at kvinner blir gravide under turnustjenesten, og bruker dette til å underbygge forslaget om at foreldre med barn ikke skal ha rett til turnustjeneste i nærheten av sine barn. For det første: Når ble barn definert som et problem av embetsverket? Og ikke minst: Er det slik at Rø mener at tvangsflytting av barn og barnefamilier er akseptabelt så lenge man tar en høyere utdanning? I tilfelle er vi redde for rekrutteringen til hele akademia i Norge!

Kan det sies noe positivt om den fremlagte rapporten? Absolutt! Engasjementet blant medisinstudenter rundt sin fremtidige hverdag er større enn vi har sett på mange år. Men kanskje aller viktigst - rapporten har kommet med så mange nye tanker om organiseringen av turnustjenesten for leger, at nå kan INGEN forslag lenger avvises som for dumme. Kanskje kan det bidra til at det kommer nye og gode forslag på bordet i den forestående debatten om hvordan turnustjenesten best kan organiseres.

Studentene ser frem til å involveres i prosessen, og vi håper at både Helse- og omsorgsdepartementet og de ansvarlige politikerne vil gjøre en bedre jobb enn SHdir, og at alle impliserte parter blir involvert i prosessen.

Stian Østland, leder Medisinsk studentutvalg