EU satser stort på forskning, og den satsningen er det viktig at Norge er en del av, mener kronikkforfatteren.

I 2000 vedtok det europeiske råd en strategi for å gjøre EU til verdens mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomi innen 2010. Lisboastrategien skal føre til økonomisk, sosial og miljømessig fornyelse i EU. En sterkere økonomi skal gi flere og bedre arbeidsplasser, samtidig som man tar hensyn til miljøet og sikrer sosial utjevning. En betydelig satsing på forskning er avgjørende for å få til dette, og i dag utgjør forskning og teknologi EUs tredje største aktivitetsområde.

Det er et faktum at det er mer rasjonelt og effektivt å drive forskning og teknologisk utvikling på europeisk nivå enn på nasjonalt nivå. For det første på grunn av kostnadseffektivisering ved hjelp av stordriftsfordeler, og for det andre fordi det er store fordeler å hente ved å forene krefter og ekspertise. Vitenskapsmenn og kvinner fra hele Europa har best forutsetninger for gode resultater dersom de jobber sammen og kontinuerlig utveksler erfaringer og resultater. Dette prinsippet er, og har alltid vært, hovedtanken bak EUs satsing på forskning og utvikling.

I dag er medlemslandene i EU enige om at det er et behov for større investeringer i forskning i Europa, samt et mer effektivt og bedre organisert samarbeid mellom de europeiske forskningsmiljøene. Derfor er man i gang med å utvikle et europeisk forskningsområde, (European Research Area - ERA) et «indre marked» for forskning som omfatter hele Europa. ERA skal også bidra til at medlemslandenes gjennomsnittlige forskningsinvesteringer skal nærme seg 3 prosent av BNP innen 2010.

EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er det viktigste bidraget til etableringen av det europeiske forskningsområdet. EUs 7. rammeprogram (RP7) startet i 2007, og som et ledd i økt satsing på forskning vil budsjettet her øke fra 5 milliarder euro i 2007 til nesten 10 milliarder euro i 2012. Samtidig oppfordres EUs medlemsland til å styrke den nasjonale forskningsinnsatsen.

Gjennom EØS-avtalen har norske forskningsmiljøer og bedrifter fått samme muligheter som institusjoner i EU til å delta i EUs rammeprogram for forskning og utvikling (FoU). I 2008 er den norske kontingenten til EUs 7. rammeprogram på omlag 1 milliard norske kroner, et beløp som er ventet å stige til over 1,6 milliarder kroner i 2013. Norske organisasjoner og forskere har hevdet seg bra i EU-forskning med deltakelse i over 800 EU-prosjekter under det 6. rammeprogram (2003-2006), og mange store europeiske prosjekter ledes i dag av norske forskningsinstitusjoner og bedrifter.

I 2005 vedtok regjeringen å slutte seg til EUs målsetning om å øke utgiftene til FoU til 3 prosent av BNP innen 2010. På dette tidspunktet lå norsk FoU-innsats på 1, 52 prosent. Treprosentmålet er fra flere hold blitt kritisert for å være upassende i en norsk kontekst og dermed også urealistisk.

Noen hevder også at Norge klarer seg godt økonomisk uten å satse mer på forskning. Ifølge en publisert OECD rapport fra 2007 har norske bedrifter det høyeste produktivitetsnivået i Europa, mens forskningsinnsatsen er på det laveste. Norge er dyktig til å innhente kunnskap som er utviklet i utlandet, men bidrar selv i mindre grad til utvikling av den internasjonale kunnskapsbasen. Med tanke på Norge som en av verdens rikeste og mest privilegerte nasjoner er denne situasjonen svært betenkelig rent etisk sett, og særlig også når vi vet at vi kan takke forskningen for mye av den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen Norge har opplevd det siste århundre.

Tallenes tale er klar: Norge gjør det i dag dårligere både når det kommer til forskningsinnsats og innovasjon sammenlignet med samtlige av våre nordiske naboer. I Finland utgjør utgiftene til FoU snart 5 prosent av BNP. Det reelle behovet for norsk FoU er med andre ord stort, og deltakelse i EUs forskningssamarbeid er derfor svært viktig. Målet om 3 prosent i tillegg til EUs sterke fokus på forskning og utvikling, har helt klart sporet Norge til å satse ekstra på forskning, og det er positivt.

I EU er man helt klar på at hvis man skal klare å møte morgendagens behov, så trenger man å finne nye løsninger, og i den sammenheng er forskning helt avgjørende. Forskning er den viktigste forutsetningen for ny kunnskap, kulturell vekst, miljøbevissthet og ikke minst et innovativt og nyskapende næringsliv.

Strekker du deg mot stjernene, så når du i det minste tretoppene, er det et svensk ordtak som sier, og det stemmer ganske godt i denne sammenheng. Det er ennå langt igjen til EU-stjernene, men vi er i hvert fall på vei oppover.