Det glemte kapitlet: Etniske minoriteter i høyere utdanning
Stjernø-rapportens kapittel om etniske minoriteter må få mer oppmerksomhet, mener kronikkforfatteren.
; "VIL HA ØKT FOKUS: Også kapitlet i Stjernø-rapporten om etniske minoriteter i høyere utdanning må debatteres, mener kronikkforfatteren. Her er farmasistudent Thien Nguyen i aksjon.")
VIL HA ØKT FOKUS: Også kapitlet i Stjernø-rapporten om etniske minoriteter i høyere utdanning må debatteres, mener kronikkforfatteren. Her er farmasistudent Thien Nguyen i aksjon.
FOTO: Robin Røkke Johansen
Det er synd at debatten om hvordan universiteter og høyskoler kan bli mer inkluderende, har druknet i støyen
Mens debatten rundt sammenslåing av universitetene raser, har andre viktige deler av Stjernø-utvalgets rapport blitt glemt. Kapittel 18 om etniske minoriteters deltakelse i høyere utdanning er et av dem. Selv om diskusjonen om organisering av høyere utdanning er en svært viktig debatt, er det synd at debatten om hvordan universiteter og høyskoler kan bli mer inkluderende har druknet i støyen.
Å skape inkluderende universiteter og høyskoler der alle har de samme mulighetene på tross av etnisk bakgrunn, religion, kjønn eller seksuell orientering er et overordnet mål. Dessverre ser vi at ikke alle grupper i samfunnet er like godt representert ved universiteter og høyskoler. Etniske minoriteter er blant disse gruppene. Selv om representasjonen har økt de siste årene, er de langt lavere representert enn majoriteten av befolkningen. I tillegg møter de flere hindringer både i løpet studiet og ved overgangen fra høyere utdanning til arbeidsmarkedet. Dette er en utfordring vi må ta seriøst. Også denne debatten bør få på spalteplass.
Samtidig som man kan snakke om etniske minoriteter som en gruppe, er dette en gruppe med stort mangfold innad. Mens andre generasjons innvandrere er like godt representert som resten av befolkningen, er det i hovedsak første generasjons innvandrere som henger etter. Forskjellene er også store mellom ulike innvandringsgrupper. Innvandrere med bakgrunn fra Tyrkia har svært lav studietilbøyelighet i forhold til andre innvandringsgrupper, mens kvinner i større grad enn menn tar høyere utdanning. Variasjonen mellom fag er også stor. Andelen innvandrere er langt større i naturvitenskapelige fag, mens få innvandrere studerer samfunnsvitenskapelige fag.
Når det kommer til gjennomføring ser vi også at det er forskjeller mellom etniske minoriteter og majoriteten av befolkningen. Det finnes lite statistikk på området, men Høgskolen i Oslo har sett på forskjellene mellom bachelorgradstudenter som har foreldre fra Norden og de som ikke har det. Resultatene viser at studenter med foreldre født utenfor Norden har gjennomsnittskarakter D, mens hos de andre studentene er gjennomsnittskarakteren C. På samme tid som 61 prosent av studentene med foreldre fra Norden gjennomfører studiet på normert tid, fullfører 44 prosent av studentene med foreldre utenfor Norden på normert tid.
Etniske minoriteter møter også større utfordringer i overgangen fra studier til jobbmarkedet. Risikoen for arbeidsledighet er mye større for studenter med ikke-vestlig bakgrunn enn andre, viser NIFU-Steps kandidatundersøkelse fra 2002.
Vi har altså store utfordringer både når det gjelder rekruttering, gjennomføring, samt overgangen fra studier til arbeidslivet når det gjelder etniske minoriteter. Tilrettelegging og tiltak mot diskriminering i høyere utdanning har derfor tidligere vært oppe som tema i Mjøs-utvalget, og nå senest i Stjernø-utvalgets rapport. Enkelte institusjoner har også egne prosjekter. Universitetet i Oslo opprettet i 2003 et fireårig prosjekt Minoriteter i Fokus i Akademia (MiFA) som både ser på rekruttering, gjennomføring, tilrettelegging og overgangen til arbeidslivet. Høgskolen i Oslo og Politihøgskolen har også egne prosjekter.
På tross av disse initiativene, trengs det mer politisk vilje og aktivt engasjement både fra politisk hold og institusjonene selv. Stjernø-utvalget har mange gode forslag om hva som bør gjøres. Blant annet foreslår de ulike tiltak for å hindre diskriminering i arbeidslivet. Videre foreslås det at det foretas en gjennomgang av innholdet i læreplaner for å vurdere om studieplaner og litteratur avspeiler en etno- eller eurosentrisk dominans. Pålegg om at universiteter og høyskoler må utforme en plan for etnisk likestilling og integrering er også et av flere tiltak utvalget foreslår. Selv om man kan være uenig eller ikke i andre deler av Stjernø-utvalgets rapport, er det viktig at tiltak for å fremme et likestilt universitet for alle studenter på tross av etnisk bakgrunn ikke glemmes, og at regjeringen aktivt går inn og ser hva som kan gjøres.
