Ifølge kronikkforfatterne må studenter redusere alkoholforbruket sitt og lære seg måtehold.

2008-04-02

En kartlegging av rusutviklingen blant studentene ved UiO i 2006 forteller oss at studentenes alkoholkonsum økte med 20 prosent fra 1997. Det skyldes ikke at studentene drikker oftere, men at de drikker seg mer beruset når de drikker. Fylla kan dermed sies å ha skylda for økningen av totalkonsumet.

Sammenlignet med jevnaldrende er oslostudentene som gruppe blant dem som drikker mest alkohol. Det gir grunn til å fokusere på studenters rusatferd. Høyt alkoholforbruk gir økt helserisiko, preger det sosiale livet i studietiden og har konsekvenser for selve studiene. Det årlige alkoholforbruket hos kvinnelige studenter økte mest med 28 prosent fra 1997.

Andre studier har vist tilsvarende tendens: Flere kvinnelige enn mannlige studenter har et høyrisikoforbruk. Andelen studenter med høy eller alvorlig risiko for alkoholrelaterte helseskader er økende. De mannlige studentene hadde sterkere tendens til å fortsette sitt høyrisikoforbruk over tid sammenlignet med kvinnene, som drakk mindre når de passerte 30 år. De fleste endrer sin drikking i retning av lavere totalkonsum og mindre beruselse når arbeidsliv og familieforpliktelser inntrer. Men noen av høykonsumentene vil sannsynligvis ikke klare overgangen og vil utvikle alkoholavhengighet.

Forebyggende tiltak har flere skadereduserende mål: Reduksjon av totalforbruket av alkohol generelt, at høyrisikobrukere lærer måtehold, eller at de som har hatt et langvarig misbruk ikke får tilbakefall. Mange samfunnsmessige forhold bidrar i motsatt retning ved at skjenketider utvides og flere skjenkesteder vokser frem. Vi vet at høy pris, redusert tilgjengelighet, skjenketidsbegrensning og skjenkekontroller har reduserende effekt på alkoholforbruket. Ved semesterstart høsten 2007 vedtok UiO å forby alkoholservering på campus før arbeidstids slutt kl 16. Det er et signal til studentene: Vi drikker ikke i arbeidstiden. Opplæring av studenter og andre som skal betjene puber og andre «serveringssteder for studenter til ansvarlig vertskap» kan ha effekt, men både dette og andre tiltak bør forankres i organisasjonen slik at de ikke blir personavhengige.

Over de siste 20 år har det i Norden vært drevet ulike former for forebyggende arbeid rettet mot universitetsstudenter. Gruppetrening har vist seg som en egnet metode for studenter som har et høyt alkoholforbruk. Fokus i gruppene er bevisstgjøring av normer og forventninger som styrer den enkeltes måte å bruke alkohol, styrking av motivasjon til endret drikkemønster og teknikker for planlegging av hvor mye man skal drikke på en fest for å opprettholde den såkalte «lykkepromillen». Studentene nyttiggjør seg også av feedback på hvor mye de drikker sammenlignet med andre.

Studenthelsetjenesten, Studentrådgivningen og Studentliv har i mange år gitt gruppebasert tilbakemelding til Studentparlamentet og etter hvert Velferdstinget, på medlemmenes alkoholforbruk. Studentpolitikerne har opplevd dette som bevisstgjørende og de har vist en positiv innstilling til å gå eget forbruk etter i sømmene. I skrivende stund har Velferdstinget nedsatt et utvalg som jobber målrettet med ulike rustiltak, hvor høstens semesterstart er et naturlig startpunkt for en bred og langsiktig satsning. Det er både prisverdig og fornuftig at slike initiativ springer ut fra studentene selv. Det er deres virkelighet en forsøker å gripe inn i og de er i den sammenheng «nærmest seg selv». Hvis man ikke forstår hva rusmiddelbruk betyr for mennesker i ulike sammenhenger, og hvordan slike betydninger utvikles og skapes over tid, så risikerer man at tiltakene blir irrelevante.

Forebyggende rusarbeid krever et bredt fokus der både kulturforståelse og politiske beslutninger må gå hånd i hånd med helsefaglige tilnærminger. Men kjernen i arbeidet ligger i den enkelte students ansvar for seg selv og sitt eget liv, - og evnen til å kjenne etter selv når en har fått nok og når «lykkepromillen» er på plass.

Rigmor Mogård, sjefsspyskolog i Studenthelsetjenesten, Ellen Marie Tefre, sosialantropolog og prosjektleder for «Studenter og Rusmidler», SIRUS og Rune Olsen, psykologspesialist i Studenthelsetjenesten