Studentdemokratiet ved Universitetet høster av og til kritikk for å være for lite representativt, og sliter med rekrutteringen i mange ledd. Kronikkforfatterne skisserer et utkast til løsning på problemene.

Programutvalget for litteraturstudier: Line F. Sørensen (leder), Kristian Meisingset (økonomiansvarlig) og Karen Sikkeland (sekretær).

På Historisk–filosofisk fakultet (HF) finnes det tre nivåer med kollegiale organer med beslutningsmyndighet hvor studenter, etter Lov om universiteter og høyskoler, skal ha representasjon: fakultetsstyret, instituttstyrene og programrådene.

I den forbindelse er det interessant å se på noen tall for studentorganiseringen på programnivå: på HFs tolv institutter og tilknyttede sentre som til sammen tilbyr seksten programmer, finnes det, etter hva vi har funnet ut, seks programutvalg og femten fagutvalg. Av disse femten er det fire som vi vet om som stiller med representanter i programråd, hvilket er problematisk fordi man da har studentrepresentanter i rådet som representerer et fagområde, ikke programmet. Enda mer problematisk er det at disse tallene tilsier at det er seks programmer som ikke har studentrepresentasjon i sine programråd i det hele tatt. Om dette er tilfelle, mangler disse rådene juridisk sett beslutningsmyndighet.

Men hvem er det som har ansvaret for at studentdemokratiet fungerer?

Det er ingen hemmelighet at studentenes engasjementsterskel er blitt høyere. Når Lånekassen har strammet tøylene og krever at et visst antall studiepoeng produseres hvert semester om ikke stipendandelen skal kuttes, blir det lite fristende å bruke av studietiden til studentpolitikk. Konsekvensen av dette blir at få studentrepresentanter må fylle mange posisjoner. På høyere nivåer ser man at selv de studentene som allerede er involvert i studentdemokratiet lenger ned i hierarkiet ikke er villige til å engasjere seg «oppover» – Historisk–filosofisk studentutvalg (HFSU) og Studentparlamentet sliter med rekrutteringen.

Vi vil komme med et løsningsforslag som baserer seg på at studentene og Universitetet har et delt ansvar for et velfungerende studentdemokrati. I dag, tatt i betraktning de reformer og omorganiseringer Universitetet utsettes for, er det av avgjørende betydning. Et eksempel er innføringen av én–persons–eksamenskommisjoner, som kan bestå av kun faglærer. I en tid hvor studentenes rettsikkerhet undergraves på bakgrunn av økonomiske hensyn, trenger vi et sterkt og massivt studentdemokrati som kan ta til motmæle.

Studentenes ansvar: De fleste studenter og hvert enkelt ledd i studentdemokratiet, som et fagutvalg eller et programutvalg, har i dag liten kunnskap om hva som skjer og mulighetene som finnes, og som oftest begrenset med kontakter oppover i systemet. Kommunikasjonen mellom leddene må styrkes. Vi foreslår at HFSU skal bestå av lederne i programutvalgene og instituttutvalgene, som velger et styre internt som tar seg av den daglige driften. Det fulltallige HFSU kan møtes fire ganger i året, og informasjon bør spres jevnlig gjennom en mailingliste som også kan brukes ved hastesaker. Instituttutvalgene bør bestå av instituttstyrerepresentantene og lederne for fagutvalgene. Studentparlamentets styre, AU, bør utvides med lederne for fakultetenes studentutvalg når det skal innstille på saker til parlamentet. For å opprettholde kontakten med «grasrota» og unngå et demokratisk underskudd bør det avholdes avstemninger blant studentene om kontroversielle saker – for eksempel hvorvidt ledere ved Universitetet bør ansettes eller velges.

Universitetets ansvar: Studentrepresentanter bør få kompensasjon, også i form av studiepoeng. Dette vil fungere som incentiv for studenter som har lyst til å engasjere seg, men som mener de ikke har tid (et argument vi hører ofte). Det enkelte institutt og program må, slik de er forpliktet til, igangsette instituttutvalg og programutvalg der dette mangler ved å arrangere allmøter med valg på representanter.

Ansvaret for at studentdemokratiet fungerer optimalt hviler både på studentene og på Universitetet. For studentenes del på grunn av behovet for å være sterkt og massivt tilstede der avgjørelser tas; for Universitetets del for å gi de samme avgjørelser legitimitet.

15.11.2004

1