Du skal høre mye

Podcasting av forelesninger gir langt flere fordeler enn ulemper. Derfor må hele UiO benytte seg av det i undervisningen, mener kronikkforfatteren.

2008-02-07

HØY NYTTEVERDI: Målt opp mot kostnadene er fordelene ved bruk av podcasting i undervisningen mange, mener kronikkforfatteren.
FOTO: Brian Olguin

HØY NYTTEVERDI: Målt opp mot kostnadene er fordelene ved bruk av podcasting i undervisningen mange, mener kronikkforfatteren.
FOTO: Brian Olguin

Studentene er universitetet, og det bør derfor ikke være noe problem at de kan lagre forelesningene på mp3-spilleren.

På trikkeholdeplassen. På høyfjellet i nypreppet skispor. I spurt på tredemøllen. Med hodet på puta før du sovner. I ferskvaredisken. På luftetur med bikkja. På flyet over skyene. På stranden i sommerferien. Alle disse stedene kan du lytte til forelesningen i akkurat ditt fag. Hadde det ikke vært herlig? Og ikke minst lærerikt? Nettopp!

Universitetene i USA har skjønt det; det samme har Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo (UiO). Forelesninger legges ut på fakultetets nettside som mp3-filer. Disse lastes ned i musikkprogrammet og overføres til mp3-spilleren. Og vips, så kan du høre forelesningsrekken om og om igjen, hvor enn du måtte befinne deg.

Podcasting av forelesninger gir langt flere fordeler enn ulemper. Et argument mot podcasting er at den praktiske gjennomføringen kan virke trøblete. Men dette kan vi lett slette fra minnet: På TF har de ganske enkelt tatt opp forelesningene via en mp3-spiller i salen. Denne mp3-spilleren kan studentene låne av fakultetet før forelesningen. En annen løsning er å koble en mp3-spiller til mikrofoninngangen på miksebordet (der foreleserens mikrofon styres fra). Etter at forelesningen er over, legges den, etter litt finpussing, ut på fakultetets nettside. Det samme kan gjøres med enkle grep ved de andre fakultetene.

Nytteverdien ved podcasting målt opp mot kostnadene ved innkjøp av mp3-spiller, er betydelig. Ved å podcaste forelesninger kan studentene høre på forelesningen langt flere ganger, i et selvvalgt miljø. Temaene fra forelesningen sitter plutselig langt bedre. Det har jeg selv erfart. Og dersom studentene kan stoffet bedre til eksamen, presterer de bedre eksamen. Antall avlagte studiepoeng øker, og etter dagens finansieringssystem får fakultetene dermed mer penger. Hovedpoenget er uansett: Universitetet skal gi studentene kunnskap, og alt som bidrar til dette, er det verdt å investere i.

Det er ennå ikke avklart juridisk om offentliggjøring av forelesningene, er innenfor Intellectual Property Agreement som UiO har med de ansatte. Dette bør avklares så raskt som mulig. Mitt argument for offentliggjøring er at forelesningene er til for studentene. Studentene er universitetet, og det bør derfor ikke være noe problem at de kan lagre forelesningene på mp3-spilleren. I tillegg er podcasting gjennomført på de største universitetene i USA, og «over there» har publiseringen av forelesningene, så vidt meg bekjent, ikke ført til nevneverdige juridiske problemer.

Noen bekymrer seg kanskje for at studentene dropper forelesninger når de likevel kan høre forelesningen i ettertid. Erfaringer fra Berkeley, Massachusetts Institute of Technology og TF ved UiO viser at dette ikke er tilfelle. Oppmøtet er som før. Podcast av forelesningene blir derfor et hjelpemiddel i tillegg til den ordinære forelesningen, ikke en erstatning for den.

Podcast har mange og viktige fordeler. Fordeler for studenter med lese- og skrivevansker, for de som repeterer til eksamen, for de som var syke, for de som er syke, for de som har audiovisuell hukommelse fremfor visuell, for de som forsov seg, for de som ikke rakk forelesningen fordi den ble flyttet, for de som vil høre forelesningen igjen og igjen, for de som har en syk foreleser, for de som er blinde eller svaksynte, for de som syntes foreleseren snakket for lavt, for de som syntes foreleseren snakket for fort. Fordeler for studenter flest.

Det tjener studentene, og det er praktisk og økonomisk enkelt å gjennomføre. Så hvorfor ikke?

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kronikk

PPU trenger radikal omlegging

Praktisk-pedagogisk utdanning er både for lang og for teoretisk. Den må kortes ned og gjøres mer praktisk, skriver kronikkforfatteren.

Lik adgang betyr ikke «gratis»

Prisen vi betaler for gratisprinsippet er redusert kvalitet for alle og mangelfulle tilbud til de beste studenter i Norge. Derfor bør det innføres en moderat avgift på alle studier, skriver Mari Mamre.

Sats på solidaritet!

Universitetet i Oslo må ta imot flere forfulgte akademikere og bidra til å sette akademisk frihet på dagsordenen. Dette må prioriteres, skriver Runar Myrnes Balto, leder av SAIH.

Avvikling av Lånekassen

Det trengs en endring i hvem som tilbyr tjenesten med den faktiske utbetalingen til studentene, skriver kronikkforfatteren.

An international focus, a local challenge

The housing guarantee is a security for international students, and without it, it would be difficult for the university to attract students from other countries.

Studiefinansieringens outsidere

Med enkle grep kan regjeringen gjøre det lettere for tusenvis av unge med funksjonsnedsettelser å skaffe seg utdannelse, skriver kronikkforfatteren.

Enda en walkover?

Det er betenkelig om dekanvalget ved Det medisinske fakultet også i år står igjen som et valg med bare en kandidat, skriver kronikkforfatterne.

Internasjonale studier i skyggen

I en tid der internasjonale spørsmål i økende grad står på dagsorden, fanges studentene fort opp i statsvitenskapens mangesidige spindelvev, skriver kronikkforfatterene.

Jukserne må tas

Når så mange studenter jukser og kommer unna med det, kan ikke Universitetet i Oslo feie problemet under teppet, mener kronikkforfatteren.

En verden av ord

Universitetet i Oslo er for dårlige til å gi informasjon om hvilke tilbud dyslektiske studenter har krav på, mener kronikkforfatteren.


Flere saker fra kronikk »