Bachelorgraden har fordeler som cand.mag.-graden ikke har, mener kronikkforfatteren.

2007-05-23

I Universitetet i Oslo (UiO) sin egen internevaluering av kvalitetsreformen «Underveis», står det på side 36 at flere ga «uttrykk for at bachelorgraden gir en svakere faglig basis enn cand.mag.-graden, mens noen mente at studentene oppnår en større grad av modenhet ved et mer strukturert løp og mer skrivetrening». Da verken «flere» eller «noen» er særlig klare mengdeangivelser, er det noe bastant å på samme side konkludere med at: «Det er trolig mest naturlig å konkludere med at bachelorgraden ikke fullt ut holder samme nivå som cand.mag.-graden. Dette betyr ikke at bachelorgraden har dårlig kvalitet.» Evalueringen vitner om en sterkt defensiv holdning til bachelorgraden (BA), som om den har noe å bevise i forhold til cand.mag.

Til Morgenbladet 18. mai sier viserektor ved UiO Inga Bostad at; «Å gå fra fire til tre år og samtidig å tro at gradene skal være akkurat det samme, synes å være lite kvalifisert.» Men til forskjell fra hva viserektor ser ut til å tro, er det vel ingen som påstår at gradene er de samme. Det er selvsagt åpenbare forskjeller mellom cand.mag. og BA. BA er et nytt type studium, med en ny studiestruktur. Løpet er kortet ned, men oppfølgingen og den konkrete arbeidsmengden underveis er økt. Det å automatisk gå ut i fra at BA er dårligere, bare fordi den er kortere, er en fallitterklæring. Å tro at tre år stiller en svakere i møtet med arbeidslivet er å lukke øynene for den nye typen kompetanse BA gir.

Sett fra elfenbenstårnet på Blindern kan det være vanskelig å forholde seg til de kravene arbeidslivet stiller. «Underveis» hevder beskjedent at «det tross alt er snakk om en 3-årig universitetsutdannelse, kandidatene har svært gode allmennkunnskaper, de er reflekterte og har analytiske evner, de har tilegnet seg evnen til å lære nye ting og har god skriftlig framstillingsevne.» (s.36) Dette er vel og bra. Men hva med evnen til å arbeide under press, som følge av langt flere eksamener og oppgaver å forholde seg til? Er ikke dette en relevant kvalifikasjon å vise overfor arbeidsmarkedet? Eller hva med det økte fokuset på seminarundervisning, gruppearbeid og muntlig framstilling? Åpenbart har ikke arbeidsgruppen vektlagt dette når de tenker høyt om BA og arbeidslivet.

Fokus på levering og resultater virker som en nyhet for akademia, men er knapt nok negativt i arbeidsmarkedets øyne. Tilegnelse av kunnskap innenfor et avgrenset tidsperspektiv er en akademisk kvalitet. Kan utelatelsen av nevnte kompetanse i markeringen mot arbeidslivet vitne om en motvillighet til å se det kvalitetshevende i det? Kombinert med svært gode allmennkunnskaper, god evne til refleksjon og analyse vil jeg nesten tørre å påstå at vi har en sikker vinner. For ikke å snakke om at dette burde falle i smak hos vår egen sektor som søker nye tiltak for å øke gjennomstrømningen på master- og ph.d.-nivå.

«Du er ikke bra nok.» Smak på dette utsagnet. «Du er ikke bra nok, for vi klarer ikke glemme det som en gang var.» Dette ser ut til å være det UiO kommuniserer utad, når det gjelder BA. Det er som om noen mimrer tilbake til sin første ungdomskjærlighet, og det man sitter igjen med er utelukkende det positive. Cand.mag. var mye bedre. BA er oppstykket og overfladisk.

Som en hardt arbeidende bachelorstudent vil jeg komme med et aldri så lite hjertesukk; Vi er mer enn bra nok! I forhold til akademias utfordringer med gjennomføring og i forhold til arbeidslivets krav om levering er vi faktisk bedre enn cand.mag-ene. (Om en sammenligning overhodet er fruktbart.) Å henfalle til drømmen om cand.mag-en er bakstreversk og lite hensiktsmessig. Bachelorstudenter, vi leverer kvalitet!

Thomas André Syvertsen, frustrert bachelorstudent og Studie- og forskningsansvarlig i Studentparlamenetets Arbeidsutvalg.