Master i entreprenørskap trendy luftslott eller akademisk substans?
Kronikkforfatteren beskriver Universitetets nye satsing på brobygging mellom næringslivet og akademia
Narve Trædal, daglig leiar for Senter for entreprenørskap
Universitetsstyret fatta på sitt siste møte vedtak om oppretting av Senter for entreprenørskap (SFE). Dette senteret vil som sine hovudoppgåver ha ansvaret for den velkjende Gründerskolen og eit nytt studieprogram som vil føre fram til Master of Science in Innovation and Entrepreneurship under Matematisknaturvitskapleg fakultet.
Ein del skeptikarar vil vel sjå dette som ein ny lekk i rekkja av initiativ for å byggje bru mellom forskingsresultat og industriprodukt dei siste 2030 åra, og frykte at også dette, i likheit med mange av sine forgjengarar, vil ende opp med same resultat som kjerringa fekk då ho klipte grisen.
Men for dei som har arbeidd med senter og mastergradskonseptet, er vedtaket historisk, og gir rammer for å realisere utdanningsidear som lenge har modnast fram i miljøet rundt Gründerskolen.
Gründerskolen vil utgjere startsemesteret i masterprogrammet. Skolen har i si femårige levetid vore ein ubetinga suksess og ekspandert frå ein start med seks studentar i 1999 til 131 studentar siste året. Den meste kjende komponenten i Gründerskolen er utanlandsopphaldet, med tre månaders opphald ved oppstartsbedrifter i utlandet, samstundes som dei følgjer universitetskurs. For tida har vi slike opplegg i San Fransisco, Boston, Shanghai og Singapore. Vi jobbar med å opprette liknande avtalar med Johannesburg, truleg alt i 2005. Våre studentar kan på ingen måte, slik det blir påstått om mange andre utanlandsstudentar, surfe seg gjennom utanlandsopphaldet sitt. Det krevst hardt arbeid for å fullføre dei doble pliktene mot både universiteta og bedriftene på dei stadene dei oppheld seg. Dei aller, aller fleste kjem heimatt fulle av entusiasme og sjølvtillit.
Mange av dei etterspør vidare utdanning innan feltet. Masterprogrammet vil komme desse i møte. Søkjarane må i utgangspunktet ha ein bachelorgrad med fordjuping anten innan informatikk eller molekylærbiologi. I dei tre semestra som følgjer etter utanlandsopphaldet, vil studiet gå djupare inn i teoretiske og praktiske problemstillingar omkring innovasjons og entreprenørskapsforsking, i tillegg til reiskapsfag (bedriftsøkonomi og markedsføring) og også vidare spesialisering i fordjupingsfaget frå bachelor. Studiet blir avslutta med ei 30poengs masteroppgåve.
SFE vil frå første dag arbeide tett saman med Birkeland innovasjon, også om mastergradsprogrammet. Birkeland innovasjon er UiOs hittil tyngste satsing på å kommersialisere forskingsresultat, med spesialinnretting mot dei to same fagfelta, informatikk og molekylærbiologi, som vårt mastergradsprogram. I eit praktisk retta emne i 3. semester i masterprogrammet vil forretningsutvikling knytta til idear fanga opp av Birkeland innovasjon, stå sentralt. Den avsluttande oppgåva vil kunne bli teamarbeid knytta til meir teoretiske problemstillingar som dukkar opp i ein slik samanheng. Birkeland innovasjon vil såleis fungere som ein møteplass mellom vår etablerarhungrige og etablerarkompetente studentar og forskarar med gode forretningsidear som dei i sitt daglege strev ikkje har tid eller ork til å drive vidare. Denne dobbeltsatsinga frå UiOs side på både Birkeland innovasjon og SFE representerer ei eineståande tyngd på dette feltet, i alle fall i UiOhistoria.
Innan 1. desember vonar vi at mange av dykk som les dette, og som har lyst på eit «annleis» masterprogram, vil melde dykk som søkjarar. De vil vere prøvekaninar for opplegget, og dermed også få store mulegheiter til å påverke og forme det. Røynsler frå liknande program internasjonalt, og frå vår lange praksis med Gründerskolen, går eintydig i retning av at de vil få to spennande år. Det vil bli nok av hardt arbeid, men de vil oppleve at utdanninga vil opne nye opplevings og kunnskapshorisontar og resultere i verdfull og etterspurt kompetanse, anten de satsar på ei framtid som sjølvstendig næringsdrivande, i utviklingsavdelingar i bedrifter eller i det offentlege verkemiddelapparatet for nyskaping.











