Et forbud mot niqab kan virke mot sin hensikt, advarer kronikkforfatteren.

2007-04-18

Et eventuelt forbud mot bruk av niqab kan helt klart virke negativt på enkelte muslimske studenter. Men det er fortsatt ikke helt enkelt å skrive fra ett pro-niqab perspektiv; det er ikke så svart og hvitt. Fra et feministisk perspektiv er niqaben høyst forstyrrende. Det er et faktum at niqaben er ment å være en barriere, å usynliggjøre bæreren, som Lars Gule utdyper i Universitas (07.03.07).

Hvordan universitetet forholder seg til dette, kan ha en signaleffekt på hvordan problemstillingen blir tatt opp i andre politiske og sosiale fora. Det er et dårlig utgangspunkt å ta tak i en problemstilling ved å diskutere påbud og forbud før relevant forskning foreligger. At kvinner i niqab kan være undertrykt er et faktum, men ikke en generell realitet. De forskjellige grunner til bruk av plagget bør også få sett dagens lys. En må også være oppmerksom på de uheldige sideeffekter et forbud kan ha i en integreringsprosess. Derfor legger jeg fram et hypotetisk eksempel:

La oss ta for oss to typer jenter som bruker niqab (selv om jeg ikke har sett en eneste en i mine to år på Blindern).

Jente 1 har blitt tvunget til å bruke niqaben av hennes familie. Hvis universitetet forbyr bruk av niqaben, får ikke denne jenta videreutdanne seg. Utdanning er frigjøring. Kanskje fra det å ha følt integreringsprosessen på huden, eller sløret om du vil, kan denne kvinnen finne muligheten til å «frigjøre» seg selv. Ved å forby niqab blir dermed vårt inkluderende og opplysende universitet medskyldig i kvinneundertrykking; universitetet stenger dørene til de kvinnene som ikke får velge bruk av plagget selv.

Jente 2 valgte niqaben selv. Hun gjorde det i respons til muslimhetsen hun føler stiger i hennes verdenssamfunn, på et internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå. Et ekstremt valg, ja, kanskje, men hvorfor er ikke ekstreme uttrykk trygge i omfavnelsen av universitets mangfold? Er det per definisjon ikke lov å være en ekstrem muslim på UiO? Menighetsfakultetet er jo fremdeles ikke forbudt!

Vil et forbud gjøre at «jente 1» forsetter på skolen uten niqab eller vil det føre til at hun forblir hjemme?? Vil et forbud gjøre at flere jenter, av typen «jente 2», utvikler en motreaksjon? Vil niqaben kunne bli et symbol på det å være muslim isteden for dagens posisjon som et marginalt, kvinneundertrykkende og gammeldags uttrykk?

Og så til hovedargumentet om forbud mot niqab på høgskole og universitet, nemlig at niqab er et hinder for kommunikasjon i undervisningen: Det er forstått at det kan være vanskelig og ukomfortabelt å kommunisere med noen du ikke ser helt. Men dog ikke umulig. Spør en som er blind. Selv en jente med slør kan forberede seg og bidra til en dynamisk seminartime. Etter min mening vil jeg heller ha en godt forberedt jente i niqab som min oppgaveopponent enn en fyllesyk, sliten og uforberedt norsk gutt. Undervisningsformen på universitetet er ofte lagt opp til at studenten i stor grad selv velger nivå av deltakelse. Det er mange måter å være usynlig på som student ved UiO.

I de settinger hvor bruk av niqab faktisk hemmer kommunikasjon, er det hun i niqaben som eventuelt lider under dette. Det er hun som blir utstøtt og ikke inkludert, heller enn at hun har makten til å skape disharmoni og læringsvansker for resten av studentene. Det finnes ikke forbud mot studenter med solbriller og Vålerengaflagget malt i trynet. Og det er lov. Ekstremt, men fremdeles lov.

ASU representerer et bredt og multikulturelt Afrika. Derfor vektlegger vi friheten til å velge for de personer som velger å bruke niqab som et kulturelt/politisk/religiøst uttrykk. Men la det være klart: ASU ønsker ikke å promotere bruk av niqab på UiO, eller i andre offentlige situasjoner. Dette fordi plagget etter vår mening faktisk har et reelt kvinneundertrykkende aspekt. Imidlertid kan vi ikke stille oss bak et forbud, da dette kan virke mot sin hensikt i forhold til spørsmål om integrering, samt muligens skape unødvendige polariseringer.

Hvordan universitetet skal forholde seg til dette fenomenet må baseres på faktisk kunnskap. Vi må få spørreundersøkelsene på plass først, å få et bredere perspektiv både fra kvinnene bak sløret og i hvilken grad det skaper problemer i undervisningen. Hvem har problemet, er det kvinnene, eller universitetet? La oss inkludere begge i prosessen.

(Innlegget er forkortet. Red.)

Nosizwe Baqwa, leder for Afrikansk Student Union (ASU ), bachelorstudent i statsvitenskap, UiO