Hva slags rettigheter samfunnet gir studenter med barn er et spørsmål om verdier, mener kronikkforfatteren.

2007-02-07

Studentdemokratiet ved Universitetet i Oslo (UiO) har den siste tiden diskutert hvorvidt det er nødvendig å innføre kjønnskvotering til stillinger i akademia for å oppnå likestilling i samfunnet. Sist torsdag vedtok Studentparlamentet at det skal nedsettes en felles arbeidsgruppe for å hamre ut en solid politikk for å sikre studenter gode rammer om de ønsker å få barn under studietiden. Fokus på tiltak for å styrke likestillingen flyttes således fra de som allerede er ferdig med utdanningen og vel så det, og over til de som studerer.

I et likestillingsperspektiv bør man ikke ukritisk anfekte at det som sikrer kvinner de beste muligheter i arbeidslivet er å vente med å få barn til man er ferdig med studiene. Er det nødvendigvis gunstig å få barn i begynnelsen av karrieren? Når ellers skal man få barn før det er for sent? Studietiden er på mange måter en god tid å få barn på, ikke minst bør kvinner gis muligheten til å velge friere enn dagens regelverk legger opp til.

Samfunnet kunne også ha mye å tjene på at kvinner føder tidligere. Komplikasjoner under svangerskapet og fødselen, misdannelser hos barnet og forekomsten av spontanabort øker med alderen. Antall kvinner som blir infertile øker også med alderen, og antall barn som kunne blitt født reduseres dermed. Risikoen for brystkreft reduseres dramatisk hvis man får barn før man er 25 år. Enhver kvinne bør gis mulighet til å få barn tidlig for å dra nytte av disse fordelene og samtidig være sikret økonomisk under utdannelsen. I henhold til hva man kan få utbetalt av ytelser når man er ferdig utdannet, er det også økonomis gunstig for staten.

Dagens regler ved UiO er ikke tilpasset den spesielle situasjon det er å få barn, og de ulike fakultetene praktiserer også forskjellig. Hva slags rettigheter man har hvis man skulle få barn i forhold til eksamen varierer altså etter hva slags fakultet man tilhører, og dette kan neppe sies å være rettferdig. Behovet for et enhetlig regelverk er således skrikende.

Studiestøtte er for de fleste en nødvendig forutsetning for høyere utdannelse. Har man hatt rett til studiestøtte de siste seks månedene før fødselen får man fødselsstipend i 42 uker. Det skulle i utgangspunktet være en grei regel, hvis studier er noe man kan hoppe inn og ut av, som en jobb. Studier er imidlertid lagt opp slik at man har eksamen med jevne mellomrom, og hvor i semesteret de 42 ukene slutter, eller begynner, kan ha mye å si for studieforløpet, og for hvor mye studielån den enkelte sitter igjen med.

Studenter er avhengige av å jobbe på sommeren da man ikke tildeles studiestøtte. Men barnehagen holder stengt halve sommeren. Evnen til å oppta inntektsbringende arbeid svekkes, og mange opplever disse månedene som tøffe økonomisk, om enn ikke umulige. Denne virkeligheten krever et mer fleksibelt og dynamisk regelverk enn vi har i dag. Om ikke Lånekassens regler i seg selv gir problemer, gjør ofte saksbehandlingen det. Det er umulig å komme frem på telefon, og når man en sjelden gang gjør det er det ikke sikkert at vedkommende saksbehandler vet svaret på det du spør om. Bare kommunikasjonen med Lånekassen kan ta uforholdsmessig lang tid i en students hverdag, og mange ressurser kunne vært spart om Lånekassen hadde organisert seg annerledes.

En utrygg økonomisk hverdag oppfordrer ikke til å få barn, og hvilke rettigheter man gir studenter med barn handler til syvende og sist om hva slags verdier vi ønsker at samfunnet skal tuftes på. Barn er en nødvendig ressurs for samfunnet. Et regelverk som forskjellsbehandler kvinners rettsstilling når de får barn signaliserer at verdien av det enkelte barn varierer ettersom hvor mor befinner seg i livet når hun får barnet.

Forskjellsbehandlingen er urettferdig, all den tid kvinner blir gravide uavhengig av om man jobber eller studerer, eller befinner seg i en overgangsfase. Å sette barn til verden er å tilføre samfunnet ressurser, og er en verdi i seg selv. Mennesker er fremdeles samfunnets viktigste ressurs, og dette bør tydelig vises ved å legge forholdene til rette for at kvinner kan velge fritt, uavhengig av livsfase, når eller eventuelt om de skal få barn. Hvis man da ikke ønsker at likestilling mellom kjønnene skal være forbeholdt kvinner og menn i arbeid.

(Kronikken er noe forkortet, red.anm.)

Christine Oppegaard, student ved UiO.