Er det bare de ressurssterke som ønskes vel avsted i studiehverdagen, spør kronikkforfatterne.

2007-01-31

Øystein Djupedal skriver i sin kronikk i forrige ukes Universitas, nummer 02/07, at den rød-grønne regjeringen fortsatt prioriterer at offentlige universitetsstudier skal være gratis.

At Djupedal lover dette er bra, og heller ikke uventet. Spørsmålet Studentparlamentets Arbeidsutvalg ønsker å stille Djupedal er derfor: Hvorfor gjør du alt du kan for at skolepenger skal innføres?

Regnestykket er veldig enkelt. Universitetene i Norge, og verden for øvrig, har tre mulige finansieringskilder. 1: Offentlig finansiering, 2: Ekstern finansiering, 3: Skolepenger. Per i dag er Universitetene i Norge helt avhengige av offentlig finansiering for å kunne tilby god undervisning og samtidig hevde seg innen forskning.

Hvordan kan da Djupedal forsvare at regjeringen jobber for å beholde gratisprinsippet når de i statsbudsjettet kutter i finansiering av høyere utdanning? Alle som har avlagt eksamen i ex.phil, og forstår logikken i dette, vil jo umiddelbart se at når en finansieringskilde svikter, blir man nødt til å se seg om etter andre. Ergo, skolepenger fremstår som en bedre løsning enn å kutte i aktivitet.

I forbindelse med Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse kommer det frem at studenter i snitt bruker 30 timer i uken på studier. I følge Djupedal bør «studentenes timetall nærme seg en vanlig arbeidsuke for folk flest». Samtidig understreker han hvor viktig det er med arbeidserfaring ved siden av studiene.

Studentene er selvfølgelig enige i at det er viktig og riktig å forbedre studieinnsatsen der den er spesielt lav, men man kan ikke kritisere studieinnsatsen og i samme åndedrag be oss jobbe mer. For mange studenter er arbeidsinntekten eneste mulighet til å overleve i et stramt boligmarked i storbyene. Så lenge visjonene om heltidsstudenten ikke er økonomisk realiserbar, vil det føre til at man mister studenter som ikke har økonomisk støtte fra foreldre, og oss er det mange av.

Undersøkelser viser også at det å ha foreldre med høyere utdanning gir lavere sannsynlighet for frafall etter Kvalitetsreformen enn før. Derfor er det et paradoks at statsråden fra et parti med parolen «Ulike mennesker - like muligheter» fører en politikk som gavner de ressurssterke. Djupedal må her vise at han kommer med mer enn tomme ord, og imøtekomme studentene på en slik måte at det legges til rette for å kunne studere på heltid.

Vi som både er, og har vært studenter, vet selvfølgelig at studielånet sjelden strekker til, og at de aller fleste enten får hjelp hjemmefra, eller må jobbe ved siden av studielånet. Dette gjør at en reell arbeidsuke for en student ikke er 30 timer, men ca. 45 timer.

Videre er det interessant at Djupedals parti SV, mener at en vanlig arbeidstager ikke skal jobbe mer enn 30 timer i uken, ref. 6-timers dagen, men studenter gjør for lite med en uke på 45 timer? Nok en gang må vi få lov å spørre oss; Hvor er logikken i dette Djupedal?

Å både kritisere studenter for å bruke for lite tid på studier, og samtidig oppfordre studenter til å jobbe ved siden av studiene er det som i ex.phil (selvfølgelig et tilfeldig valgt fag) kalles en logisk feilslutning.

Det sier seg selv at det er vanskelig å kombinere studier, med for eksempel en jobb som nattevakt (selvfølgelig et tilfeldig valg yrke). Resultatet blir da gjerne at man enten stryker, eller gjør det dårlig på eksamen fordi man må prioritere å jobbe for å betale husleien og ha råd til mat. Da Djupedal var «student» var andelen av studielånet som ble brukt på å bo 7 prosent, i dag er vi mange steder oppe i 50 prosent.

En økning i stipendene til studenter vil, logisk nok, gjøre at flere kan bruke mer tid på studier. Det sier seg jo selv at studenter uten en velstående familie i ryggen, må jobbe mer for å forsørge seg selv. Hvis regjeringen i tillegg fortsetter sin utdanningsfiendtlige politikk, og ikke retter opp kuttene fra siste statsbudsjett, henger skolepenge-spøkelset over studentene for alvor. Dette vil utelukke ytterligere studenter men ressurssvak bakgrunn.

Er det bare de ressurssterke Djupedal ønsker vel av sted i studiehverdagen?

Lina J. Strand, Torkel N. Kvaal, Thomas A. Syvertsen, Robin Q. Sande og Lene C. Westgaard Studentparlamentets Arbeidsutvalg