Humanistisk fakultet går en utfordrende tid i møte, mener kronikkforfatteren.

2006-12-11

Trine Syvertsen, nyvalgt dekan ved Det humanistiske fakultet.

Høstens valgkamp på HF har vært preget av høyt engasjement og bred deltakelse. Det faktum at valgkamper nå foregår på nettforum, i tillegg til tradisjonelle valgmøter, gjør diskusjonen skarpere og mer personfokusert. Barrierer og høflighetsnormer som preger ansikt-til-ansikt-kommunikasjon, legges ofte til side i nettdebatter. Nettfora gir også valgkampen et mer kontinuerlig preg. Mens man tidligere bare måtte forberede seg til noen få valgmøter, preges de nye valgkampene av en løpende flom av innlegg og motinnlegg. Et aktivt nettforum leverer tolkningsrammer og premisser til lunsjdebatter og gangsamtaler, og gjør det lettere å konfrontere kandidater og støttespillere. Velgerne benytter anledningen til å få belyst akkurat sin hjertesak, og krever raske og spesifikke svar: Hva vil du gjøre med akkurat dette om du blir valgt?

En slik valgkamp er tøff og slitsom for kandidatene, men har noen åpenbare fordeler. En fordel er at en får en skikkelig gjennomlysning av de fakultetspolitiske sakene. Det blir relativt tydelig hva folk er opptatt av og hvor skillelinjene går. Hvilke utfordringer og spørsmål er så ansatte og studenter på HF opptatt av høsten 2006, og hvordan stiller vi som nyvalgt dekanat oss til disse?

En viktig observasjon fra valgkampen er at studiereformen ikke lenger er noen universitetspolitisk het potet. Reformen aksepteres nå som et permanent fenomen, og det synes å være bred enighet om at denne har hatt positive konsekvenser i form av en sårt tiltrengt fornyelse av fag og undervisningsformer. Mange mener likevel at det har vært omkostninger ved reformen i form av byråkratisering og mindre sammenhengende forskningstid. Her ligger en åpenbar utfordring som det nye dekanatet vil ta fatt i.

En sak som opptar mange er spørsmålet om faglig bredde og spissing. Mange HF-ere er urolige for det de oppfatter som krav om en stadig sterkere konsentrasjon av virksomheten. Vi deler denne uroen, og har i valgkampen gjort det klart at vi ikke vil gå inn for å velge ut tematiske satsingsområder for fakultetet. Vi vil heller støtte initiativer fra fagmiljøene og forsvare løsere og mer flytende samarbeidskonstellasjoner - også konstellasjoner som går på tvers av institutter og fakulteter. I den pågående debatten om faglige prioriteringer vil vi prioritere områder som kan bidra til fornyelse av fag og forskningsfelt. Vi vil arbeide for å bevare bredden i HFs forsknings- og utdanningstilbud ved å styrke områder som kan virke brobyggende i forhold til fagfelt vi allerede er sterke på.

En tredje sak, og kanskje den saken som har skapt mest engasjement i valgkampen, gjelder medbestemmelse og deltakelse. Mange på HF er skeptiske til nye styringsformer som gir ledelsen mer makt, og oppfatter dagens ledelse som lite involverende. Uansett syn på styringsreformene tror jeg det er nødvendig å ta forventningen om større deltakelse alvorlig. Mange vet ikke hvor de skal rette faglige initiativer, hvem som tar beslutninger og hvordan de kan påvirkes. Vi tror likevel ikke disse problemene løses ved å arrangere stadig flere allmøter, eller lengte tilbake til en situasjon der de vitenskapelige ansatte hadde flertall i alle organer. Utfordringene ligger etter vårt syn i større åpenhet og gjennomsiktighet i hele organisasjonen, bredere involvering i de viktigste veivalgene og en gjennomtenkt innsats for at den enkelte skal få større innflytelse på egen arbeidssituasjon. Fakultetet skal preges av en åpen og dialogisk kommunikasjonsform som gjør det lettere å markere uenighet og enklere å komme med forslag til forbedringer.

Vi står foran et stort generasjonsskifte. I løpet av det neste tiåret skal mange ansatte gå av med pensjon og mange nye skal komme til. Dette gir oss et større politisk handlingsrom enn det de fleste dekanater får, men pålegger oss også et stort ansvar. Et ord som har vært mye framme i valgkampen er prestasjonskultur. For å parafrasere et innlegg på fakultetets debattforum: Vi ønsker en positiv prestasjonskultur hvor den enkelte føler seg sett og satt pris på, og derfor kan yte bedre sammen med andre innenfor samme kultur.