Annonse

annonser i Universitas

Turnuskøen for legestudenter

Mangelen på turnusplasser er uheldig både for samfunnet og for dem det rammer, mener kronikkforfatteren.

ETTER UTDANNING: Samfunnet har interesse av å få flest mulig yrkesaktive år for pengene, skriver kronikkforfatteren. (Foto: Robin Røkke Johansen)
FOTO: Robin Røkke Johansen

(Foto: Robin Røkke Johansen)
FOTO: Robin Røkke Johansen

Så lenge studentene ikke påbegynner studiet på falske premisser, er det etter min mening ikke i seg selv et problem at studiet blir forlenget

Legestudent Oddne Fjellstad Johnsen, Venstrealliansen

Studentparlamentet har vedtatt resolusjonen «Studentparlamentet er meget bekymret for situasjonen knyttet til antall turnusplasser for medisinstudenter i Norge.

SP ønsker å jobbe for følgende tiltak:

1. Det skal opprettes flere turnusplasser i Norge, samtidig som kvaliteten ivaretas.

2. Turnustjenesten skal anses som en integrert del av utdanningsløpet for en medisinstudent.»

Bakgrunnen for dette er at flere søker om turnusplass årlig enn antallet plasser. Dette fører til en voksende kø av nyutdannede studenter som venter på plass. En førstesemesterstudent må regne med å vente flere år etter endt studium.

At en ikke får utøve vårt yrke er en skjebne vi deler med andre akademikere. Det er imidlertid ikke generell mangel på ledige legestillinger. For å få endelig autorisasjon som lege i Norge, er en pålagt å ha gjennomført turnustjeneste. Jeg mener derfor at situasjonen med for få turnusplasser, er uheldig for dem det rammer og samfunnet. Det koster penger å utdanne folk, og samfunnet har interesse av å få flest mulig yrkesaktive år for pengene.

En mulig tolkning av resolusjonen til SP er at de ønsker at norske studenter skal ha førsterett på turnusplassene, men da som en integrert del av studiet. Medisinstudiet i Norge vil bli 7,5 år langt, noe som er ganske unikt i europeisk sammenheng. Utenlandske leger og norske borgere utdannet i utlandet, vil ikke ha krav på turnusplass. Tenker SP da at de ikke skal kunne få autorisasjon? Dette vil i så fall være et brudd på EØS-avtalen. Dersom tanken er at disse skal få autorisasjon uten turnus vil dette gi en kvalitetsforskjell på utdanningene, som innebærer mindre videreutdanning og kvalitetskontroll av en stor gruppe leger.

En sannsynlig implikasjon av å integrere turnus i utdanningsløpet, er svekkede lønnsbetingelser under turnus. Dette vil neppe utgjøre en alvorlig trussel mot rekrutteringsgrunnlaget til faget. Så lenge studentene ikke påbegynner studiet på falske premisser, er det etter min mening ikke i seg selv et problem at studiet blir forlenget.

Mulige løsninger av turnusproblemet:

I. Avskaffe turnusordingen.

II. Øke antallet turnusplasser.

III. Færre søkere til turnussplassene.

Det er også andre muligheter som ligger imellom de nevnte, for eksempel å redusere lengden på turnustjeneste for på den måten å øke kapasiteten.

Å avskaffe turnusordningen vil innebære en svekkelse av medisinstudiet som jeg frykter vil ramme pasientene. Andre land har imidlertid avskaffet turnus og innført annen form for veiledet arbeid etter grunnutdanningen.

Å øke antallet turnusplasser er i prinsippet alltid mulig. Spørsmålet er hvor mye dette vil redusere kvaliteten på turnustjenesten. Det er også en grense for hvor mye veiledning av turnusleger helsevesenet kan bedrive, uten at det rammer behandlingskapasiteten.

Å redusere antallet søkere til turnustjeneste kan gjøres gjennom å redusere antallet kvalifiserte søker, til å gjelde kun studenter utdannet i Norge. Det innebærer slik jeg ser det, en urimelig forskjellsbehandling av studenter utdannet i Norge og utlandet. Legeforeningens jurister mener også at en slik lukket turnusording, vil være et brudd på EØS-avtalens regler om fri flyt av arbeidskraft.

Myndighetene kan også redusere antallet studieplasser i Norge, og på denne måten regulere antallet søkere til turnus, men har ingen mulighet til direkte å regulere antallet som søker turnus på bakgrunn av utdanning utenfor kongerikets grenser.

Pga. flaskehalsen som turnustjenesten har blitt, mener jeg myndighetene burde begrense studiestøtten for medisinstudenter, til å gjelde studenter tatt opp gjennom Samordna opptak. Det bør reetableres en ording som gjør det mulig å studere medisin i utlandet gjennom Samordna opptak. Studenter som allerede har påbegynt sine studier bør ikke rammes av dette.

Tiltaket vil kunne gi samsvar mellom antallet turnusplasser og antallet søkere. Det vil være innenfor rammen av hva EØS-avtalen gir oss mulighet til, og det vil etter min mening ikke være urimelig forskjellsbehandling, fordi det ikke gis tilbakevirkende kraft.

3 kommentarer

Andreas

"Pga. flaskehalsen som turnustjenesten har blitt, mener jeg myndighetene burde begrense studiestøtten for medisinstudenter, til å gjelde studenter tatt opp gjennom Samordna opptak. Det bør reetableres en ording som gjør det mulig å studere medisin i utlandet gjennom Samordna opptak. Studenter som allerede har påbegynt sine studier bør ikke rammes av dette.

Tiltaket vil kunne gi samsvar mellom antallet turnusplasser og antallet søkere. Det vil være innenfor rammen av hva EØS-avtalen gir oss mulighet til, og det vil etter min mening ikke være urimelig forskjellsbehandling, fordi det ikke gis tilbakevirkende kraft."

Dette er et direkte usosialt forslag. Å begrense studiestøtten vil utelukkende gjøre medisinstudiet til et elitestudium, mye mer enn hva det er i dag. Allmuen vil ikke lenger kunne studere medisin, om dette forslaget blir reelt. Men det er vel det Oddne Fjellstad Johnsen håper på??
Hva skjer da med dette forslaget, om alle utenlandsstudenter tar opp private studielån? Vil ikke turnusproblematikken være like stor da?

Oddne Fjellstad Johnsen er et kroneksempel på at det sjeldent er noen sammenheng mellom gode karakterer fra videregående og sosial kompetanse...

Eystein Hoddevik

Jeg leser Andreas sitt innspill til Johnsens innlegg, og konstanterer følgende:

- her har ikke Andreas nevnt et eneste saklig argument. Han bruker ord som 'usosialt', 'almuen', 'elitestudium'. Uten at dette har noen sammenheng med hva debatten dreier seg om: den dreier seg nemlig om hvordan vi ønsker at profesjonsutdanning skal foregå til vårt samfunn.

Det er verdt å merke seg at Johnsen har listet, i det jeg mener er en fornuftig rekkefølge, de potensielle løsningene som finnes til problemet 'turnuskø'. Jfr tidligere debatter i Aesculap og YLF forum kan en fornuftig løsning være å avskaffe sykehusturnus, men beholde 6 måneder i almenpraksis som obligatoriske (hvor 'flaskehals problematikken' er ikke-eksisterende).

For å svare Andreas direkte på utfordringene han postulerer:
- jo, 'almuen' vil alltid kunne studere hva den vil, og det vil du også kunne, Andreas, så fremt du har forutsetninger for å leve opp til det ansvar et yrkesvalg medfører. Det er forøvrig gratis å studere medisin i Norge. Hvis Stortinget hadde valgt å gjeninnføre de oppkjøpte plassene i utlandet, som ble avskaffet i 2004, ville vi ivaretatt behovet for å få impulser fra utlandet til helsevesenet vårt - og studenters mulighet for å studere i et annet land, uten at dette ville medført store økonomiske konsekvenser, hverken for individet, eller for samfunnet. Slik situasjonen nå er kanaliseres studenter som ikke kommer inn i Norge til land hvor opptakskravene ikke nødvendigvis tilsvarer de vi har i Norge, og ikke minst til de landene hvor man har økonomisk anledning til å studere. Jeg ønsker stille deg et konkret spørsmål tilbake, Andreas. Hvorfor studerer ingen nordmenn medisin i Frankrike? Der er det ingen skolepenger, det fordrer riktignok kjennskap til Fransk - men for å kunne studere medisin må man jo uansett kunne kommunisere med lokalbefolkningen. Medisinstudiet er, tross alt, også et studium av samfunnet, og av mennesket. Hvorfor drar da ingen til Frankrike? Forøvrig drister jeg meg til å nevne følgende: det er ingen menneskerettighet å studere medisin. For det annet er det mange som ønsker å bli lege, og det er med bakgrunn i dette at vi har et 'opptak' i Norge - som reelt sett er en konkurranse, hvor man konkurrerer innenfor de rammene staten og de medisinske fakultet har nedfelt. Dvs karakterer fra VGS.
- Hvis det er slik at 'karakterer fra vgs' ikke er et godt nok vurderingsgrunnlag for å selektere til et medisinstudium, da må vi vurdere å legge andre kriterier til grunn. Det er en interssant debatt, hvor man kan nevne flere land som har andre opptakskriterier (f.eks. Frankrike, UK, og USA). Hvis det er den debatten du ønsker å ta opp Andreas, håper jeg at du fokuserer din energi på det.

Jeg for min del foretrekker at vi har en rettferdig konkurranse i forkant av studiestart, hvor alle har mulighet til å delta. Alternativet blir en ordning hvor alle har rett til å kunne gjennomføre et medisinsk embedsstudium, og at denne 'konkurransen' følger i etterkant. Det vil da i all hovedsakelighet dreie seg om å få jobb. Men ettersom studiet har en varighet på 6 år, foretrekker jeg at vi vektlegger forutsigbarhet for studentene det her gjelder, og at vi derfor fortsetter med opptakskrav til medisinstudiet. Hvilke opptakskrav? Det er åpent for debatt.

Etter hva jeg leser i Johnsens innlegg, uten at jeg kjenner vedkommende, får jeg inntrykk av at dette er noe han har tenkt nøye gjennom. Det er på ingen måte slik at dette innlegget vitner om 'manglende sosial kompetanse'. Jeg håper inderlig at vi ikke drar debatten ned på et slikt plan - og hvis du insisterer på å gjøre det, Andreas: vær da ihvertfall mann nok til å skrive hele navnet ditt.

Jeg ser fram til å lese ditt svar.

Andreas N

Ikke for å kverulere, men det er vel strengt talt ikke gratis å studere i Norge. Derfor studielån...


- Nå vet ikke jeg hvor mange studieplasser Norge hadde kjøpt før 2004, men jeg kan vanskelig se at det kan matche det antallet medisinstudenter som studerer i utlandet i dag. Et forslag om å gjeninnføre denne ordningen fra 2004, samtidig fjerne den støtten til de som ikke velger eller kan studere ved disse universitetene, har da klart store økonomiske og ikke minst sosiale komplikasjoner for det absolutt største flertallet av kommende medisinstudenter i utlandet. Dette vil ramme samfunnet økonomisk i form av tapte skatteinntekter, men aller viktigst vil det ramme individet knallhardt.

- Nå kan vel ikke jeg svare for alle som velger bort Frankrike, men jeg oppfordrer Eystein til å bo ett år i Paris, samtidig som han studerer medisin, på 80.000 kroner. Lykke til!

- Det er helt korrekt observert, Eystein, at det ikke er en menneskerett å studere. Men for verdens rikeste land bør det imidlertid ikke være noe problem å utdanne sine borgere til det hvert enkeltindivid måtte ønske.
Jeg synes det er helt greit at du flagger et synspunkt om at karakterer er den beste metoden for å bedømme om noen er kvalifisert til å studere medisin, det må du bare få lov til. Det er derfor for meg pussig at du sier følgende ” Medisinstudiet er, tross alt, også et studium av samfunnet, og av mennesket”. En 6’er i 3Fy retter altså opp dette misforholdet om man ikke helt har snøring på dette med mennesker og sånt, eller??

- Det at et menneske ikke evner å se ringvirkningene av dårlige forslag, er etter midt skjønn dårlig sosial kompetanse. Jeg mener at forslag og påstander skal være dristige, men alle er vel mer eller mindre utstyrt med den evnen til å se at noen forslag ikke vil holde vann særlig lenge.

- For å bringe debatten tilbake på riktig spor, eller rettere sagt riktig løsning, så mener jeg at å øke antallet turnusplasser er det eneste riktige i denne debatten. Alt annet lukter av typisk norsk proteksjonisme. Jeg har enda til gode å lese god empiri på følgende påstand, fremsatt av Oddne Fjellstad Johnsen: ”(…) Spørsmålet er hvor mye dette vil redusere kvaliteten på turnustjenesten. Det er også en grense for hvor mye veiledning av turnusleger helsevesenet kan bedrive, uten at det rammer behandlingskapasiteten”.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kronikk

Btw, Praksis!

Bedre praksis for flere er svar på mange utfordringer i utdanningene, skriver Kyrre Lekve.

Det kommer flere innvandrere til Norge. Slapp av.

In the ghetto?

Frivillighet lønner seg

Man skal ikke undervurdere styrken i svake bekjentskap, ei verdien i frivillighetsarbeid, skriver Warsan Ismail.

Å aldri rope ulv

I iveren etter å forsvare egne, og andres, politisk ukorrekte uttalelser, skaper rasistapologetene ly og arena for det genuint rasistiske, skriver Warsan Ismail.

Det politiske prosjektet til Storbritannias jernkvinne må sees i sammenheng med den tiden hun ble statsminister, skriver Ove Vanebo.

Thatcher fortjener nyanser

Krisen gir kunnskapsmuligheter

Gjeldskrisa i Europa har allerede ført til økte skolepenger ved universiteter i flere land. Det kan være både en trussel og mulighet for norske studenter, skriver Kyrre Lekve.

Mens rikdom ikke er noen sikker vei til lykke, fører fattigdom ganske sikkert til større ulykke, skriver Julie Lødrup.

Arven etter Thatcher

Hvis du mener tannlegetjenester er dyre i dag, bare vent og se hvor dyrt det blir når det skal bli billigere, skriver Ove Vanebo.

Dropp subsidiert tannhelse

Det finnes ingen vei utenom. HiOA må bli et universitet.

Uunngåelig universitet


Flere saker fra kronikk »