Studenter må engasjere seg for å sørge for at det gir uttelling å ta lang utdannelse, mener kronikkforfatteren.

2006-11-08

Christl Kvam, leder i Akademikerne

Norsk Studentunion og Studentenes landsforbund har med støtte fra Akademikerne og en rekke andre organisasjoner gått sammen om et opprop mot regjeringens nylig fremlagte pensjonsmelding. Meldingen kom kun en uke etter at regjeringen hadde lagt frem et miserabelt budsjettforslag for forskning og utdanning og med toppskatt som rammer store grupper langtidsutdannede. Regjeringen har nok en gang vist at langtidsutdannede, forskning og høyere utdanning ikke prioriteres. Regjeringen smykker seg med at pensjonsmeldingen har en god sosial profil.

Forskning og utdanning er nøkkelen til fremtidig velferd og utvikling. Det er alle enige om, også regjeringen. Men de må vise at de mener alvor. Forskning og utdanning må prioriteres i budsjettene og det må lønne seg å ta høyere utdanning. Verken pensjonsmeldingen og statsbudsjettet holder mål i så måte.

Regjeringens pensjonsmelding tar ikke tilstrekkelig hensyn til grupper som av ulike grunner er ute av arbeidslivet for en periode. Omsorgsarbeid og verneplikt kompenseres til en viss grad, men ikke utdanning. Dette skjer i en periode der stadig større andel av befolkningen tar høyere utdanning og det er stor enighet om at kunnskap er selve grunnlaget for fremtidig vekst. Samfunnet har bevisst satset på at en høy andel av befolkningen skal ha mulighet til å velge høyere utdanning. Lang utdanning og høy kompetanse er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Ved utformingen av et nytt pensjonssystem må det sikres at de langtidsutdannede ikke blir taperne.

Når alle år i yrkeslivet skal telle for beregning av pensjon må studier også gi uttelling. I Sverige og Finland får man pensjonsopptjening under utdanning, forutsatt avlagt eksamen og begrensninger på antall studieår. Liknende må innføres i Norge.

Som leder i Akademikerne, som organiserer de langtidsutdannede, mener jeg at pensjonsopptjening under studietiden er nødvendig. Det er avgjørende at heltidsstudenten kan studere i studietiden. Det bidrar ikke den foreslåtte pensjonsmodellen til.

Det er også viktig at det nye pensjonssystemet i alle fall ikke gjør det mindre attraktivt å ta høyere utdanning. Men det er det som vil bli resultatet. Regjeringen legger opp til en folketrygd der de med lang utdanning ikke vil ha samme mulighet som andre arbeidstakere til å kunne gå av med pensjon ved fylte 62 år. Langtidsutdannede vil måtte stå i arbeid til rett opp under fylte 70 år for å få full opptjening av pensjon. Vi skal betale trygdeavgift av all inntekt, men får bare beregnet pensjon for inntekt opp til 7G (tidligere 12 G). 500 000 arbeidstakere vil med dette få dårlig samsvar mellom sin pensjon og sin arbeidsinnsats. Samtidig har regjeringen strammet inn på muligheten til å etablere individuell pensjonssparing gjennom fjerning av IPA og livrente.

Folketrygdens betydning som en pensjonsordning som skal omfatte alle må styrkes. På sikt vil en svekkelse for en så stor andel arbeidstakere kunne føre til en manglende oppslutning rundt vår trolig mest sentrale velferdsordning.

Et annet negativt signal er at statsbudsjettet nedprioriterer forskning og høyere utdanning. Regjeringen bryter Stortingets vedtak og sine egne ambisjoner i Soria Moria-eklæringen, der det står at:

Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010. Den offentlige finansierte forskningen skal styrkes gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter.

Det er på tide at regjeringen tar signalene fra store deler av forsknings- og utdannings Norge. 700 000 medlemmer i en rekke organisasjoner har undertegnet studentorganisasjonenes opprop mot pensjonsmeldingens manglende fokus på langtidsutdannede, forskning og høyere utdanning. Også studenter blir pensjonister en gang.

Jeg vil oppfordre alle studenter til å engasjere seg for å bidra til at det skal gi uttelling å ta en lengre utdannelse i dette landet.