Øystein Djupedal har ikke signalisert noen ambisjoner for høyere utdanning, mener kronikkforfatteren.

2006-11-01

Torbjørn Røe Isaksen, leder i Unge Høyre

Med en flertallsregjering som har erklært ny kurs, og som kanskje styrer Norge også etter neste valg, er det grunn til å se på de erfaringene vi har gjort med forskning og høyere utdanningen under det nye regimet så langt, og hvilke utviklingstrekk som antydes videre.

Regjeringen har så langt presentert to statsbudsjetter, ett hvor de reviderte vekk 25 milliarder til forskningsfondet og ett hvor de kuttet 275 millioner til høyere utdanning og ikke sprøytet inn mer enn 10 ferske milliarder til forskningsfondet, hvilket i realiteten betyr man fortsatt skylder minst 25 milliarder til forskning. Man har også gjort ordningen med skatteFUNN mindre attraktiv, hvilket betyr en lavere satsing på forskning i regi av det private.

Det kan selvfølgelig tenkes at kunnskapsminister Øystein Djupedal faktisk har store ambisjoner for høyere utdanning, bare at de av realpolitiske hensyn har blitt lagt på is frem til full barnehagedekning er sikret. Likevel er det få ting som tyder på det. Kunnskapsministeren har erklært stolthet over å være barnehageminister, Djupedal har eksplisitt sagt han er lærlingeminister, jeg kan ikke erindre at han har sagt han er universitetsminister, høyskoleminister, eller forskningsminister annet enn for å minne folk på at han er det, ikke fordi han vil gjøre noe med det.

Derimot har han sagt at de 25 milliardene som ble foreslått til et forskningsfond av en avtroppende Kristin Clemet ikke var vits i å ta seriøst, det var en snubletråd de la inn i budsjettet fordi de visste det ikke ville bli vedtatt. Hvordan visste Djupedal det? Jo, han hadde nemlig, etter eget utsagn, selv holdt på med slike forslag i 12 år på stortinget. Det gjør det mildt sagt vanskelig å ta forslag fra Djupedals opposisjonseksistens alvorlig om han skulle forsøke å bruke dem som bekreftelse på sitt engasjement for høyere utdanning nå. Vi må med andre ord se på hva han gjør i posisjon. Kunnskapsministeren har, foruten økonomiske kutt, sagt at årets budsjett representerer et «hvileskjær» for høyere utdanning, og at privat næringsliv må ta ansvar for målet om 3 prosent av BNP til forskning.

Personlig finner jeg det merkverdig at en minister kan si at det er greit med et «hvileskjær» på sitt kanskje viktigste ansvarsområde, og jeg mener det er regelrett frekt å først øke skattene for næringslivet, redusere skattefordelene av privat forskning og så si at de må ta ansvaret for å nå forskningsmål som ligger i det blå etter milliardkutt og «hvileskjær».

Er det grunn til å tro at ting vil bli bedre i de neste 3, ja kanskje 7 årene? Dessverre er det få tegn til det. Djupedal har ikke signalisert noen alvorlige ambisjoner for høyere utdanning og forskning. Et norsk universitet som regelmessig rangeres blant verdens 100 beste står ikke på kunnskapsministerens liste. Ei heller å la institusjoner forsøke å organisere seg på andre, og muligens også mer selvstendige, måter enn i dag for å se om det kan gi positive effekter. Jeg har heller ikke hørt noe om muligheten for at institusjoner skal kunne sette sine egne opptakskrav.

Nå vil det sikkert umiddelbart rettes kritikk mot meg for at dette er «høyrepolitikk», som om det var et argument i seg selv. Jo, det kan hende dette minner mye om nettopp de tingene Kristin Clemet var opptatt av som forskning- og undervisningsminister. Men hun og Høyre hadde i det minste ambisjoner på vegne av norsk høyere utdanning som var større enn at du skulle kunne gå på universitetet fordi du hadde kommet deg gjennom den ikke spesielt krevende videregående utdanningen i Norge, uavhengig av linje og uavhengig av resultat. Og her kommer vi til kjernen av min kritikk mot Djupedal: Ingen ambisjoner, ikke engang for en politikk jeg kan være dypt uenig i av ideologiske grunner. Selv om det nå skulle bevilges mer penger de neste statsbudsjettene, så løses ikke utfordringene for norsk høyere utdanning av det. Man trenger visjoner for hva som skal skje.

Derfor er min utfordring til Djupedal: Hva er dine visjoner for høyere utdanning, utover komiteer, utredninger og stortingsmeldinger? Hva vil du gjøre?