Opplæring og undervisning kan sammen være med på å forme en sterk forskeretikk, mener kronikkforfatteren.

2006-10-04

Hilde W. Nagell, sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH)

Uærlighet, fusk og snusk forekommer hos forskere som hos andre yrkesgrupper. Når skandalene kommer, rammer det yrkesgruppen. Vi mistenkeliggjøres: Er dette bare toppen av et isfjell? Hvorfor ble det ikke avdekket tidligere? Var ikke kontrollrutinene på plass? Ble de ikke fulgt? For at tilliten skal gjenreises kreves innsats på flere områder.

Opplæring. Man kan ikke læres opp til ikke å fabrikkere data. Men godt håndverk kan læres. I flere uredelighetssaker har det vært vanskelig å skille mellom hva som er bevisst juks og hva som bare er dårlig forskning. Det finnes klare regler for behandling og tolkning av data, men disse reglene skal være kjente og faktisk følges. Opplæring i kildekritikk er også nødvendig. Opplæring og undervisning kan sammen være med på å forme et sterkt forskeretos: Du skal ikke føre noen bak lyset, du skal ha dekning for dine påstander, du skal gi andre kreditt for sitt arbeide.

Forskningsetiske komiteer er i gang med en kartlegging som går ut til hele universitets-, høyskole og instituttsektoren for å få et bilde av hva som gjøres når det gjelder opplæring i forskningsetikk. Denne skal følges opp med en oppfordring om at undervisning i etikk gjøres til en integrert og obligatorisk del av undervisningen fra begynnelse til slutt i studieløpet.

Forskningens rammebetingelser. Flere har pekt på at beinhard konkurranse forskere imellom og ekstrem fokus på måling av resultater, kan gjøre juks fristende. Når resultatene av forskningen i økende grad skal måles og telles, er det viktig å være oppmerksom på uheldige virkninger av dette. NESH har valgt å fokusere spesielt på forskningens rammebetingelser i år. For å involvere flere i debatten inviterer NESH til frokostmøte 14. november hvor «Formidling med tellekanter» er tema.

Kollegakontroll. Det må være tid og rom for at forskere ved samme institusjon kritisk leser og kommenterer hverandres arbeider. De som varsler ved mistanke om uredelighet, vil stort sett alltid være andre forskere. Det ligger i forskningens natur at vi leser og kritiserer hverandres arbeider. Det er et institusjonelt ansvar. Et sentralt punkt i den nye standardkontrakten for oppdragsforskning fra Kunnskapsdepartementet som komiteene har vært med å utvikle, er at det skal spesifiseres rutiner for kvalitetskontroll. Det kan presse forskere og oppdragsgivere til å tenke igjennom hvordan produktet skal kvalitetssikres.

Åpenhet. Åpenhet er viktig med hensyn til etterprøvbarhet, men også viktig for ikke å overselge forskningsresultater eller underkommunisere metodiske svakheter. Sudbø-saken og fusksaken på Ås viser også hvor viktig det er at institusjonene har en åpen og direkte kommunikasjon. Både varsleren og den det varsles om skal beskyttes, men prosedyrene for håndtering av slike saker skal være gjennomsiktige og tydelige.

Gode rutiner ved mistanke om uredelighet. Alle institusjoner bør ha et opplegg for varsling. Den nye paragrafen om varsling i arbeidsmiljøloven ble behandlet i Stortinget fredag 29. september. Den bør få konsekvenser for rutinene ved forskningsinstitusjonene. Det må også være klart hva som er rutinene ved behandling av anklager om uredelighet.

Det nasjonale granskningsutvalget vil snart være på plass. Det finnes lokale redelighetsutvalg flere steder, blant annet et nyoppnevnt utvalg ved Universitetet i Oslo. Dette utvalget har så langt ikke blitt benyttet i fusksaken ved Ås/UiO.

Innsyn i rådata. Norge mangler et godt og helhetlig system for lagring og oppbevaring av rådata. Komiteene ble nylig kontaktet med spørsmål om hva som var reglene for oppbevaring av rådata (ikke sensitive persondata - dette er regulert av personopplysningsloven). Er det en 10 års regel? Hvordan skal disse dataene oppbevares? Problemene rundt innsyn i rådata forsterkes ved at det i dag hersker uklarhet omkring hvem som har eiendomsrett til disse rådataene. I Sudbø-saken påpeker gransknings-kommisjonen at han hele tiden har vært alene om å ha kontroll på hele grunnlags-materialet.

Forskningsjuks er negativt for den det gjelder og for hele forskersamfunnet, men oppmerksomheten det fører til kan også brukes konstruktivt. La oss benytte anledningen til å se kritisk på egen praksis og styrke opplæringen i forskningsetikk.