Høyere utdanning og forskning må ikke nok en gang bli en salderingspost på statsbudsjettet, oppfordrer kronikkforfatteren.

2006-09-26

Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité

På budsjettkonferansene i høst bør Regjeringen ha stilt seg spørsmålet om hva som er viktigst: Kortsiktig velgergevinst eller investeringer for framtiden som ofte er langt viktigere, men som ikke nødvendigvis gir uttelling på meningsmålingene her og nå. Fredag 6. oktober får vi vite svaret.

Det er liten tvil om at høyere utdanning og forskning har måttet betale prisen for økt barnehageutbygging i de to budsjettene fra den rød-grønne regjeringen. I løpet av det året den har sittet ved makten, har kunnskapsminister Øystein Djupedal pådratt seg milliardgjeld til forskningen, og det skal store løft til bare for å komme «i null». Et raskt tilbakeblikk: I fjor høst kuttet han 25 milliarder av den planlagte økningen på 39 milliarder kroner til Forskningsfondet som lå inne i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag. Det kuttet alene betyr ca. 900 millioner kroner mindre i avkastning fra fondet, og dermed 900 millioner mindre å forske for i 2007. I tillegg ble næringsrettet forskning kuttet med ca. 100 millioner. I Revidert nasjonalbudsjett i fjor ble ytterligere 100 millioner kroner «omdisponert» fra langsiktig grunnleggende forskning til gaveforsterkningsordningen. At gaveforsterkningsordningen er populær, er flott. Men økningene der var forutsatt å tas fra «friske» penger - ikke ved å ta fra forskning for å gi til forskning. Sånt blir det ikke mer penger til forskning av.

Jeg ønsker meg et budsjett som tar hensyn til at vi skal ha noe å leve av i framtiden, at vi skal utvikle den menneskelige nysgjerrigheten, og at vi skal satse på kunnskap. Det betyr at forskningsbevilgningene må økes, ikke reduseres. Det innebærer kort og godt at høyere utdanning og forskning ikke nok en gang må bli en salderingspost.

Forskning og høyere utdanning handler om å investere i og for framtiden. Det handler om at studenter - framtidens samfunnsbyggere - skal få god utdanning.

I hele utdanningssektoren er det iverksatt store reformer. Bondevik II-regjeringen forberedte det store Kunnskapsløftet, en reform av grunnutdanningen som innføres fra denne høsten, og Kvalitetsreformen i høyere utdanning er allerede godt i gang. Den evalueres nå, og som alle andre store reformer kommer den til å kreve justeringer og forbedringer. Evalueringen kommer til Stortinget. I tillegg har Stortinget vedtatt en meget ambisiøs forskningsmelding, som gir anvisning på en betydelig økning i både den offentlig finansierte og privatfinansierte forskningen.

Poenget med å nevne disse reformene og satsningene, er å minne om at de krever fullt fokus fra statsråden både i det kommende budsjettet og i hans daglige arbeid. Det nytter ikke å gjøre noe halvhjertet. Entusiasme, økonomisk satsing og politisk oppmerksomhet må til for å gjennomføre reformene og oppfylle målene i Forskningsmeldingen.

Det er ikke nok å la barnehagene og utsikten til kortsiktig politisk gevinst ta all oppmerksomheten. Der kreves det mer langsiktighet. Finansminister Kristin Halvorsen lovte i et intervju med Forskerforum 1/2006 at Regjeringen skulle stå fast på, og oppfylle, målet om 3 prosent av BNP til forskning innen 2010. Men det eneste hun og Regjeringen så langt har gjort er å øke distansen til målet ved blant annet å kutte i Forskningsfondet. Og kutt i fondet kommer når en Regjering vil skaffe seg handlingsrom til bruke pengene på noe annet enn forskning.

Mindre penger til forskning er ikke en investering i og for framtiden.