Kulturstyrets flertall er på ville veier når de kutter bevilgningen til Oslo kristelige studentlag, mener kronikkforfatteren, som var en del av Kulturstyrets mindretall.

2006-09-06

Kjartan Lindøe, kulturstyremedlem (Moderat Gruppe)

Siden jeg var en del av Kulturstyrets mindretall, som ønsket å opprettholde støtten til Oslo kristelige studentlag (OKSL), føler jeg at det er på sin plass å klargjøre mitt standpunkt i saken. Dette er nemlig ikke egentlig en sak om homofili, det er snarere en sak om grammatisk forståelse av Kulturstyrets tildelingskriterier, som er vedtatt av Velferdstinget (VT). Tildelingskriterienes § 14.3 lyder nemlig: «Kulturstyret bevilger ikke støtte til søkere som har klart diskriminerende formål og uttrykk på grunnlag av personer eller grupperingers hudfarge, tro, etnisk opprinnelse, seksuell legning eller kjønn».

Nøkkelen her er formuleringen «formål og uttrykk». Her oppfatter jeg og et mindretall i Kulturstyret ordet «og» som kumulerende. Det vil si at begge elementene må være tilstede før paragrafen trer i kraft. Og jeg kan ikke se at OKSL har et klart diskriminerende formål. Dermed mener jeg det er feil anvendelse av paragrafen når den brukes til å begrunne et avslag pga. diskriminering. Dersom denne paragrafen skulle anvendes, burde den lyde noe i retning av «…som har diskriminerende formål og/eller uttrykk». Denne formuleringen er løsere og dermed mer anvendelig i denne situasjonen.

Et annet poeng er formuleringen «klart diskriminerende». Her er ordet «klart», så vidt jeg kan se, en forsterkning. Det er med andre ord snakk om noe som uten tvil er diskriminerende. Spørsmålet blir da hvorvidt det egentlig er diskriminerende å avslutte et samarbeid pga. grunnleggende teologiske uenigheter. Nok en gang kan det være på sin plass å minne om at dette egentlig ikke dreier seg om homofili, snarere om holdningen til Bibelen og forståelsen av denne. Når Studentprestene og OKSL åpenbart har vidt forskjellige måter å forholde seg til Bibelen på, må det være lov å avslutte et samarbeid uten at man skal beskyldes for å diskriminere. Enhver diskusjon om hva som er synd, og hvordan man skal forholde seg til den, vil nemlig ende opp i en konstatering av forskjellige bibelsyn. Dette er et av de mest grunnleggende dogmene. Når noen åpenbart har forskjellige syn på Bibelen og hvordan man skal forholde seg til den, er det ikke vanskelig å skjønne at det kan bli problematisk å hente åndelige ledere fra miljø med en helt annen forståelse enn det man selv har.

Om Venstres studentgruppe hadde følt at Høyres studentgruppe hadde beveget seg lengre vekk fra dem ideologisk, måtte Venstres studentgruppe ha lov til å avslutte samarbeidet med Moderat Gruppe uten å bli beskyldt for diskriminering av den grunn. Så vidt jeg kan se er det en lignende ting som har skjedd med OKSL og Studentprestene.

Det er fullt mulig at Velferdstinget har hatt saker som denne i tankene da de formulerte tildelingskriteriene. Men med eksisterende ordlyd, mener jeg at OKSL ikke rammes av § 14.3. Allikevel ser vi at Øyvind Gjengaar, leder for VT, oppfordrer Kulturstyret til å følge opp denne ekstremt strenge (og muligens uriktige) tolkningen av tildelingskriteriene (Universitas 19/2006). Dermed mener jeg at Gjengaar og VT i sin jakt på politisk korrekthet selv ender opp med å fungere som meningspoliti, og tøyer tolkningen av tildelingskriteriene til det ytterste for å motarbeide religiøse foreninger her på Universitetet. Om det er klart diskriminerende å avbryte et samarbeid med noen man er uenige med, vil det også være klart diskriminerende å nekte noen å være åndelig leder selv om de ikke lever etter de påbud foreningen mener å finne i sin Hellige skrift. Dersom vedtaket blir stående, har Kulturstyret definert religiøse formål som diskriminerende, og det vil bli vanskelig å gi penger til noen religiøse foreninger - uansett hvor mye positivt de ellers måtte bidra med i studentmiljøet.

Jeg mener altså at det er tvil om hvorvidt det OKSL har gjort er klart diskriminerende, og jeg mener også at tildelingskriterienes § 14.3 ikke trer i kraft all den tid OKSL ikke både har et diskriminerende formål og uttrykk. Dermed måtte jeg stemme mot vedtaket om å holde tilbake støtten til OKSL. Det gleder meg at OKSL har klaget på vedtaket, og jeg ser frem til den videre behandlingen av saken i Kulturstyret, som forhåpentligvis vil være fulltallig på neste møte.