Mange har avkrevd Arbeidsutvalget i Studentparlamentet botsgang (enkelte også dets avgang) etter det famøse soloutspillet mot reformkritikerne Geir Ellingsrud og Kristian Gundersen. Som mange vil huske utpekte avtroppende leder Maria Veie Sandvik ”studentenes fiender” i aller siste runde av rektorvalget høsten 2005. Det skjedde dessverre uten øye for egen partiske blindhet, med en overlegen tro på egen vurderingsevne, og med tilsvarende ignoranse for hva som måtte røre seg andre steder i studentoffentligheten. Som om ikke det var nok var politiske uenigheter stort sett erstattet (eller i beste fall fordekt) med personangrep.

Greit nok, den saken er tilbakelagt nå, og ved semesterslutt er det på tide å vende blikket fremover: Studentparlamentets nye ledelse kan nå legge kursen ut av blindleien. For det første krever det at det nye Arbeidsutvalget faktisk begynner å reflektere over korreksjoner, kritikk og alternative syn formulert av studenter og organisasjoner utenfor Villa Eika. De må da vise langt større vilje en det foregående AU til å ta del i, bidra og lytte til de deler av student- og universitetsmiljøene hvor det faktisk foregår kritisk/konstruktiv meningsutveksling. Bare slik gir de troverdighet til SPs mange (og foreløpig tomme) utspill om å styrke studentoffentligheten. Og bare slik kan de vinne tilbake noe av den demokratiske legitimiteten studentpolitikerne åpenbart mangler når bare en av ti studenter stemmer ved parlamentsvalgene.

Like prisverdig ville det være om Arbeidsutvalget også tok initiativ til en gjennomgang av den påfallende omfunksjoneringen av Studentparlamentets politiske rolle siden institueringen i 1957. Funnene må gjerne presenteres i form av et skriftlig dokument til åpen diskusjon. Kanskje er det et potensielt emne for en masteroppgave i historie, statsvitenskap eller sosiologi? Utlysing av lite arbeidsstipend ville i så fall være på plass. Da har i det minste det påtroppende Arbeidsutvalg gjort litt for at historien om Studentparlamentet ikke resignert må avsluttes under kapittelet ”fra antiautoritær vaktbikkje til reformentusiastisk kennel”. Lykke til!

Den anonyme Ruben skriver ett innlegg som fortjener et like anonymt svar. Han oppsummerer innlegget med krafbeskrivelsen av SP som "fra antiautoritær vaktbikkje til reformentusiastisk kennel” "Ruben" avslører vel her ikke en rent så liten partiskhet, siden han ikke annerkjenner at SP kan ha en annen oppfatning av reformen enn han selv har. Kanskje oppgaven "Hvorfor kritikerne hater kritikk av kritikken" hadde vært en bedre oppgave for forskerne?

Men "ruben" er vel en av vennene til denne rektoratet, som fremdeles støtter kopipenger, uttaler seg negativt om barnehager, og som omorganiserer studiekomiteen slik at studentene får mindre å si. Da er det vel ikke mer å vente.

Å ha politiske meninger bør være et gode. Og hva som ikke er godt, eller er godt, sanksjoneres gjennom valg i et allment demokrati, overraskende nok et ganske utbredt prinsipp i mange deler av verden. Ikke i selektiv kontakt med "de rette" deler av studentoffentligheten eller forhåndsgodkjent forskning, slik "ruben" tydeligvis vil.

Et godt tips: still til valg til SP til våren og presenter dine meninger. Så kan vi diskutere om "ruben"-politikk er god politikk. Det kan gi legitimitet til kritikken - dersom velgerne mener den er sann.

rafael, du maler fanden på veggen her. hva skjedde med sine vakre fresker? men fra pensel til revolver: det kan ikke være slik at enhver kritiker blir møtt med "still til valg til SP til våren og presenter dine meninger". dersom det skulle skjule seg en studentpolitiker bak det pompøse nicket "rafael": bruk studentoffentligheten, anerkjenn viktigheten av andre debattarenaer, nødvendigheten av saklig meningsbryting, og forsøk å holde muligheten åpnen for at det kan finnes noen studenter der ute som har tenkt langt skapere rundt reformprosessene enn SPs representanter. lenge leve den kritiske offentlighet. død over teknokratiet.

"nødvendigheten av saklig meningsbryting": helt ening. Så still til SP og delta - da er du alltid under det vaktsomme blikket til 53 andre parlamentarikere, Universitas, Radio Nova og de politiske studentforeningene. Å stå utenfor er jo bare feigt - og du unndrar deg det aller skarpeste blikket, nemlig det demokratiske.

Du derimot anerkjenner jo ike at SP kan ha andre meninger enn deg selv eller de kritiske organisasjonene du tilhører. Så synd.

Rafael

Når begynte den?

Men Rafael: Ruben har jo et poeng, du kan ikke be alle kritikere om å stille til valg til Studentparlamentet. Det er viktig at kritikk formuleres andre steder, og at dere i parlamentet faktisk lytter til hva studenter måtte mene. Det kan jo være et fint og nødvendig korreks? Tror du må tenke deg om litt, jeg.

Som den kunstnersjel man er, tenker jeg selvsagt grundig over det å lytte til studentenes meninger. Og konklusjonen er jo ganske klar, for hvor er det en finner en sjanse for at alle studenter kan komme med meningene sine; jo i et demokrati. Og selvsagt inkluderer det den store og sammensatte studentoffentligheten, tvil ikke på det. Men til syvende og sist er den avgjørende stemmen hos 3000 velgere, som i hemmelige og frie valg avgjør hva deres tillitsvalgte skal mene. Det må parlamentet - og kritikerne som ikke tør å utsette meningene sine for det nådeløse presset fra de 3000 velgerne - akseptere. Dette ganske enkle demokratiske prinsippet gjelder for alle andre organer som har innflytelse, fra kommunestyret i Honningsvåg til stortingssalen på Karl Johan. Hvorfor skal det ikke gjelde på UiO?

PS. Jeg sitter ikke i parlamentet, anita. Men du verden så glad jeg over at noen gidder å gjøre den møkkajobben når det eneste kritikerne greier å være kritiske over, er at andre ikke er kritiske for dem. Still til valg "anita". La meg og 3000 andre vaktsomme par øyne få en sjanse til å si at vi er enige eller ueninge med deg og "ruben". Da snakker vi studentoffentlighet, i stedet for den barnehagen det "kritiske" miljøet ved UiO representerer i dag.

så heroisk du maler dine studentpolitikere, rafael. de kan sikkert rydde litt plass til nok en fin freske i det sixtinske kapell. men jeg tror dessverre ikke du forstår utgangspunktet her: når bare en av ti studenter stemmer, noe som i ethvert demokrati ville være ensbetydende med et fullstendig fravær av styringslegitimitet, må man se seg om etter andre orienteringspunkter. et selvfølgelig sted å starte er studentoffentligheten. ingen har dermed sagt at all kritkk skal tas til følge.

og til slutt rafael; du er jævlig patronisernede overfor anita, når du ber henne om å gå inn i SP eller forbli en "feig kritiker". la oss virkelig håpe du tilhører forrige generasjon av reformbyråkratiske SPbroilere, for dette er lavmål.

Rubbe; lavmålet står ikke jeg for, men heller hun Unge høyre-lederen som ville legge ned hele studendemokratiet og innføre lobbyister i stedet. Du foreslo ikke det, og det skal du ha ros for. Men jeg står fremdeles like fast på at du ikke kan forvente å bli tatt alvorlig når du ikke er en deltager.

Parlamentet er ikke en butikk hvor "kunden/siste taler/kritikeren alltid har rett". Det er det velgerne som har. Dersom du mener at UiO fortjener bedre, så still opp og prøv å samle støtte, slik alle de andre må. Men hvis du ikke vil, har du jo flere lister å velge mellom. Har du for eksempel sjekket ut Venstrealliansens program? Og lest gjennom Demokratiutvalgets rapport?

Men litt mer interessant, siden det var rektorsaken som startet dette ordskiftet; hva i all verden er det du ser i den mannen, Ruben?

jo, jo, legg gjerne ned studentparlamentet. farvel rafael. du er urokkelig, selv om du er stilt til veggen ender du opp med å gjenta samme evige argument "still til valg". du trenerer en konstruktiv debatt, og det skal du ikke ha ros for. farvel rafael.

I min enfold, forlest på ex.phil. og dets like, trodde jeg vitenskap og offentlig debatt baserte seg på å møte argumetner med motargumenter, og at i et demokratisk samfunn er det de som vil endre noe som må jobbe for å overtale de andre. Men siden du ikke vil svare på mine spørsmål, så må jeg vel få lov til å mene at penselen min svingte noe bedre, mens du har malt deg selv inn i et hjørne. God sommer, og med håp om at malingen har tørket innen høsten.
Din Rafael.

nåja, jeg koster meg til en siste slenger, raffe. om jeg har seiret eller ikke avhenger ikke på noen måte av din oppfatning, vettu. det avhenger av om SP og det nye AU i fremtiden skjerper seg - og endelig begynner å lytte til de bedre argumenter i studentoffentligheten. og akkurat der har ikke du så mye å bidra med - du i ditt endeløse enfold. men for all del, god sommer.