Ex.phil. og filosofi har bedre kvinnerepresentasjon enn ryktet, og Universitas, vil ha det til, mener kronikkforfatteren.

Inga Bostad

Inga Bostad, førsteamanuensis i filosofi og viserektor ved UiO med et særlig ansvar for likestilling

Det er fint at nyhetsredaktøren i Universitas ønsker seg flere kvinner på pensumlista si. Det gjør jeg også. Og det er bra at hun etterlyser flere kvinnelige forelesere på Universitetet generelt og på filosofi spesielt. Det etterlyser jeg også. Når det er sagt, er det viktig for meg å gjøre rede for flere uklarheter i forbindelse med omtalen i Universitas av nettopp kvinner og filosofi. Denne omtalen sto i forbindelse med den nye rapporten om kvinnerekruttering til filosofifaget, utført av humanistisk prosjektsemester på bestilling fra institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk:

1. Det er IKKE slik at Simone de Beauvoir er den eneste kvinnelig filosofen til ex.phil., slik det ble hevdet i Universitas 7.desember, og slik student Anne Bitsch hevdet i en kronikk i Universitas i august 2005. Det er heller ikke riktig at Simone de Beauvoir ble en del av pensum til ex.phil. i 2003 etter hardt press fra universitetsstyret. De Beauvoir har vært en del av pensum til ex.phil. siden tidlig på 80-tallet. Etter at ex. phil. gjennomgikk en reform i 2003, så resulterte dette i en betydelig styrking av både kvinnelige filosofer på pensum og ikke minst av feministisk filosofi og feministisk etikk. I dag leser en ex. phil.student tekster av kvinnelige filosofer som Simone de Beauvoir, Philippa Foot ,Virginia Held, Rosalind Hursthouse, Inga Bostad, Tove Pettersen, Camilla Serck-Hanssen og Else Wiestad.

2. Når det gjelder forelesninger i filosofi som gis til ex. phil., så er det heller ikke riktig at det her er bare mannlige forelesere, slik det også ble hevdet i Anne Bitsch’ kronikk. I vårsemesteret 2005 var det riktignok ved en tilfeldighet to kvinnelige forelesere som var syke den dagen de skulle forelese, slik at det kun var én kvinnelig foreleser det semesteret, men høsten 2005 var det – slik det har vært etter den nye reformen – fire kvinnelige forelesere (av totalt 13). Dette betyr ikke at vi er fornøyd med denne ubalansen. Det betyr at vi er klar over at det er få kvinner ansatt på filosofi, og at vi arbeider for å tilrettelegge for at det skal bli enda flere kvinner her. Rapporten som ble utarbeidet ved Humanistisk prosjektsemester var ledd i arbeidet med å undersøke hvorfor kvinnerekrutteringen til vitenskapelige stillinger er langt lavere på filosofi enn på de andre humanistiske fag. Denne rapporten blir viktig i fremtiden med tanken på både hvordan vi skal bedre situasjonen for kvinner som er ansatt her, men også vel så mye hvordan vi skal tilrettelegge for at kvinnelige studenter blir værende i faget og får tilgang til faste stillinger, og til sist, men ikke minst, hvordan vi kan få et pensum som reflekterer en større kjønnsbevissthet på flere plan.

3. Det nye rektoratet har nå hatt noen dager på seg i sine nye stillinger. Det er med andre ord ikke mye vi har fått gjort ennå. Men vi har et valgprogram som blant annet har en klar strategi for likestilling og kjønnsbalanse. Universitetet har samtidig allerede en svært god plan for likestilling, som blant annet innebærer mentorordninger og insentivmidler for kvinner. En koordineringsgruppe skal påse av tiltakene følges opp og blir ansvarliggjort på fakultets- og instituttnivå. Vi har også bestemt at viserektor skal ha et særlig ansvar for likestillingsspørsmål.

Dette håper vi skal medvirke til en bedre kjønnsbalanse i akademia.