Kronikkforfatteren krever bedring i norske studentrabatter på kollektivtrafikk.

Jon Arne Tandberg, student ved UiO og kandidat til ledervervet i Norsk Studentunion.

Studentrabatt på kollektivtrafikken har lenge vært et viktig tema. I Stortingsvalgkampen i 2001 lovet nesten alle partiene at kollektivtrafikken skulle være satsingsområde, blant annet gjennom prisreduksjon for studenter og skoleelever. I dag i 2004 har rabatten bare delvis blitt innført, det betyr: mye arbeid gjenstår!

Siden 1960–tallet har persontrafikken med bil blitt nær femdoblet. Samtidig har det vært en stor økning i sykdommer som skyldes forurensing fra biltrafikken. Luftforurensningen i Europa fører til 13.000 dødsfall blant eldre mennesker hvert år, fastslår Verdens Helseorganisasjon. Stort sett skyldes dette høye konsentrasjoner av svoveldioksid i luften. Nærmere 10 millioner europeere er rammet av markant svekkelse av lungekapasiteten. Antall barn som plages av hals– og øyeirritasjoner vil øke med 1,9 millioner hvert år fremover. I Norge er over 700.000 personer utsatt for helseskadelig luft. Statens Forurensningstilsyn (SFT) anslår i følge Natur & Ungdom at 70 til 90 prosent av den helsefarlige luften i Norge skyldes veitrafikken i byer og tettsteder. Den høye forurensningen fra veitrafikken gjør at Norge har den dårligste byluften i hele Norden. Det er derfor liten tvil om at det er behov for betydelig satsing på kollektivtrafikken.

Undersøkelser tyder på at studenter er en av de mest kollektivbevisste gruppene i samfunnet. Tall fra Oslo viser at nesten halvparten av studentene reiser mer enn fem ganger i uken. Dette er betraktelig mer enn andre reisende, idet under en tredjedel av det totale antall reisende reiser tilsvarende ofte. Rabatt for studenter vil derfor være et viktig tiltak for å belønne lojale kunder.

Undersøkelser viser at nærmere 50 prosent av de reisende fortrekker å bruke bil, mens kun 30 prosent fortrekker å reise kollektivt. Misnøyen med det eksisterende kollektivtilbudet er særlig stor blant studentene. Studenter har begrensede økonomiske midler og har derfor ikke anledning til å velge andre transportmåter. Hvis studenter ikke har erfart kollektivtilbudet som godt nok under studietiden, vil de fort velge bil som transportmiddel når økonomien blir sterkere etter endt utdannelse. Derfor er det særlig viktig å satse på tiltak som gir studenter et lojalitetsforhold til det å reise kollektivt. Studentrabatt vil være viktig i denne sammenhengen.

Mobilitet er et velferdsgode. Kutt i offentlige tilskudd til kollektivtransport rammer særlig de minst ressurssterke. Dette fordi disse i liten grad har anledning til å velge andre transportmåter og således blir særlig rammet av manglende offentlig satsing.

Studenter får cirka 80 000 i økonomisk støtte fra Lånekassen. «Levekårsundersøkelsen» fra 1998 viser at studenter bruker rundt 110 000 kroner for å dekke årlig forbruk, det tilsvarer i dag cirka 130 000 kroner. Studentrabatt på kollektivreiser er et viktig bidrag for å realisere det politiske målet om å gjenreise heltidsstudenten. Det er videre grunn til å peke på at studentrabatt er vanlig i andre europeiske land og at både arbeidstaker– og arbeidsgiverorganisasjonene innen samferdselssektoren har støttet Norsk Studentunion i arbeidet for kollektivrabatt.

Studenter får 10 og 40 prosent rabatt med NSB, avhengig av om avgangen er «hvit» eller «grønn». Denne ordningen betaler staten mellom 35 og 40 millioner kroner for. Samtidig har bedrifter som Rica hotellkjede og fagforeninger som Legeforeningen avtaler som gjør at deres kunder og medlemmer får 15 prosent rabatt på alle avganger på lengre distanser. Dette er for dårlig. Hvorvidt staten er en dårlig forhandler eller NSB en arrogant forhandlingsmotpart kan ikke jeg ta stilling til. Likevel er det åpenbart at studentene burde fått langt bedre ordninger. På lik linje med store bedrifter og fagforeninger bør studenter ha minimum 15 prosent på alle avganger. I tillegg bør rabatten økes betraktelig på såkalte grønne avganger. Studentenes krav er klare – hvem tar utfordringen?