Grunnkurs i normalfordeling
Det nye karaktersystemet, og spesielt bruken av normalfordeling, har skapt forvirring i mange fagmiljøer, og praksisen har hittil vært ulik. Kronikkforfatteren prøver å skape orden i kaoset.
Sist tirsdag (10. februar) avholdt Studentparlamentet en temakveld om det nye karaktersystemet og bruken av normalfordeling for alle studenttillitsvalgte ved Universitetet i Oslo (UiO). Oppmøtet var overraskende stort, men så var også kvelden et resultat av gjentatte tilbakemeldinger fra studenter om at praksisen ved UiO har vært svært ulik i de forskjellige fagmiljøene. Studenter har bekymret seg over at en rekke sensorer ikke har visst hvordan de skulle forholde seg verken til de nye karakterene eller til normalfordelingsprinsippet.
Temakvelden viste seg å bli et svært fruktbart samarbeid mellom universitetsledelsen, Studentparlamentet og de studenttillitsvalgte. Det solide oppmøtet og de mange tilbakemeldingene på ulik praksis gjorde inntrykk på universitetsledelsens representant, studiedirektør Toril Johansson. Så var det også vanskelig å ignorere de mange stemmene fra de ulike fakultetene ved UiO.
Det var særlig fokus på to aspekter der studentene mener man trenger en snarlig forbedring, henholdsvis den interne og den nasjonale samordningen av bruken av det nye karaktersystemet. Allerede tre dager etter temakvelden ble informasjonsflyten rundt det nye karaktersystemet lagt frem på et Studiekomitemøte, sammen med et notat fra Utdannings– og forskningsdepartementet om nasjonal koordinering. Notatet fra departementet oppmuntrer til oppretting av referansepaneler for de ulike fagområder som skal sikre nasjonal samordning av karakterbruk. I tillegg ga Studiekomiteen signaler om at man skulle se på samordningen innad ved UiO, bl.a. ved å følge opp sensorer og lærere i større grad.
Studentparlamentet synes det er meget positivt at problemet med ulik praksis rundt karaktersetting og bruken av normalfordeling nå blir tatt på alvor. Det vil alltid være overgangsproblemer ved innføringen av nye systemer, men det bør være et minstekrav at sensorene får med seg at normalfordelingsprinsippet ikke skal anvendes på de enkelte fag, innleveringer eller årskull, men på store populasjoner over lengre tid. Vi gjentar: normalfordeling skal ikke anvendes på de enkelte fag, innleveringer eller årskull, men fungere som et justeringsverktøy for å hindre inflasjon!
Normalfordelingsprinsippet ble påvist av den tyske vitenskapsmannen Carl Friedrich Gauss på midten av 1800–tallet, og er et mål for spredning av en populasjon innenfor en skala. En typisk spredning, eller normalfordeling, har en konsentrasjon om gjennomsnittet og er relativt raskt synkende på hver side av midten. I en femdelt skala som A–E (+ F) vil dette spredningsmålet bli 10% – 25% – 30% – 25% – 10%.
De studenttillitsvalgte var videre spesielt opptatt av bruken av normalfordeling på høyere grad, dvs. master– og hovedfagsnivå. Flere av de tillitsvalgte påpekte at man gjennom opptakskrav til master allerede har minst et C–nivå, og at veiledningsprosessen på masteroppgaven neppe vil slippe gjennom for eksempel en D. Dette er forståelige argumenter, men de impliserer samtidig at man ikke skal benytte hele karakterskalaen på høyere grad. Man kan så stille seg spørsmålet om det ville være meningsfylt å ha en hel skala (A–E + F ) og bruke halve, eller om man kunne finne andre løsninger og karaktersystemer som A–B eller A–C, som ville fungere mer hensiktsmessig. Dette ville imidlertid kreve en lovendring, da det nye systemet kun tillater to karaktersystemer, nemlig A–F og bestått/ikke bestått.
