Kronikkforfatteren ble bedt om å videreformidle inntrykkene fra Verdens sosiale forum i India i januar, sett fra et studentperspektiv. Konklusjonen er at studentperspektivet blekner sammenliknet med verdensborgerperspektivet.

Birgit Undem, medlem av Attac Blinderns samordningsgruppe

For en måned siden samlet mennesker fra alle verdenshjørner seg i Mumbai. Verdens sosiale forum er møteplass for de nye sosiale bevegelsene. De kom sammen for første gang i Porto Alegre for bare fire år siden. I år reiste massene så til India og Asia for at den alternative globaliseringsbevegelsen bedre skulle reflektere sitt globale engasjement og potensielt brede nedslagsfelt.

Ikke uventet har norske medier ignorert begivenheten og sjansen er liten for at flertallet er blitt informert. Jeg var der og er blitt bedt om å oppsummere og identifisere studentperspektivet. Men det er mer fristende å videresende spørsmålet til alle andre på Blindern: Er Verdens sosiale forum relevant eller interessant for studenter?

Spørsmålet kan også omformuleres: Er norske studenter unndratt globaliseringen? Burde i så fall de nye sosiale bevegelsene redefineres for å bli mer eksplisitt relevante for studentene?

Bak behovet for å finne et eksklusivt studentperspektiv ligger det kanskje en forestilling om at Verdens sosiale forum er ubetydelig. Det må jo tross alt være en grunn til at det nedprioriteres av mediene. Om ikke annet, så må det være impotent. En slik forståelse vil i hvert fall være naturlig med tanke på at mediene i sine sjeldne stemningsrapporter velger å rette søkelyset mot forskjellene, og gjentar til det kjedsommelige: Det fins ingen alternativer. Det fins kun dype og splittende motsetninger.

De kunne velge å legge fokus et helt annet sted, på det som samler: Kampen mot den nyliberale globaliseringen. For den har vært en samlende kraft uten historisk sidestykke, helt siden verden igjen fikk bekreftet at det fins noe slik som økonomisk og politisk makt – som dessuten kan utfordres. Da brøt det første toppmøtet sammen i Seattle.

Istedenfor å gi det store og sammensatte begrepet økonomisk globalisering innhold, dveler mediene ved andre ting. Kanskje fordi de tror det selv, at verden må drives fram av ærgjerrige mennesker som vet å verdsette konkurranse og kravet til større profitt som ekte insentiver og verdifull drivkraft.

Av og til hører vi om bivirkningene, men uten at maktforhold og internasjonale sammenhenger trekkes fram: Kommersialisering av utdanning, forskning og kunnskap, korrupsjon, effektivisering, kutt i velferden, pensjonsreformer, militarisering, privatisering, høyrepopulisme, miljøproblemer, avdemokratisering, økt fattigdom og større sosiale forskjeller. Emnene behandles grundig på Verdens sosiale forum.

Det er å påpeke det innlysende, at det ikke er enighet om alt når programmet inneholder over 1000 debatter og seminarer. På et arrangement med 100 000 mennesker fra 132 land ville det heller være oppsiktsvekkende med fravær av dissens. Årets prosess har likevel inspirert Indias sivile samfunn til å begynne å dra i samme retning.

Verdens sosiale forum er fremdeles hva det var for fire år siden: En møteplass for mennesker som ønsker å diskutere, knytte kontakter og legge strategier for å skape en annen verden. De som deltar sørger dessuten kontinuerlig for å utvide, utdype og utvikle den globale motmakten.

Slik må det vel oppsummeres. I likhet med norske studenter er ingen av deltagerne unndratt den økonomiske globaliseringen, og arrangementet er relevant og interessant på uttallige måter. Men det handler blant annet om å representere seg selv, og det forutsetter engasjement. Da blir det den enkelte studenten som må definere Verdens sosiale forums studentprofil.