Hva slags rettigheter har egentlig studentene i forhold til studiemiljøet på institusjonene?

Anette C. Pettersen (nestleder) og Marte B. Barmoen (velferdsansvarlig) i Norsk studentunion.

Den siste tids avsløringer om ulovlig oppbevaring av strålingsfarlig utstyr på Institutt for geofag på UiO setter atter fokus på uklarhetene rundt studentenes lærings– og studiemiljørettigheter. Norsk studentunion har ikke tenkt å la det spørsmålet gå i glemmeboka med det første.

Studentenes rettigheter i samband med studiemiljøet på institusjonene skal ivaretas av en rekke forhold. Disse er dels omtalt i Lov om universitet og høgskoler (§44), i tillegg finnes én setning i Lov om samskipnader (§3) som i stor grad sier det samme som innledningen i førstnevnte lov. Til sammen utgjør dette halvannen A4–side med tekst. Arbeidsmiljøloven benyttes i den grad det «passer» (Lov om universitet og høgskoler, §44, del 6.). Det kan jo ha uheldige konsekvenser for studentene, som tross alt har den dårligste lovgivningen i ryggen. Dessuten utgjør de ansattes krav til arbeidsmiljø en del av regnestykket. Dette betyr at lovgivningen er svært spredd, til dels mangelfull og uoversiktlig for den jevne student og institusjonen som sådan. Også kravene til forsikring på institusjonene tar lite hensyn til for eksempel at studentene kan skade seg på lærestedet. Derfor skapte man i sin tid en slags utvalg som kontinuerlig skulle evaluere og etterse læringsmiljøet på institusjonene. Akkurat nå er utvalgene i en endringsfase.

Læringsmiljøutvalget (LMU) skal være et organ sammensatt av både studenter og ansatte. Studentene skal ha halvparten av plassene i utvalget, samt utvalgslederplassen hvert annet år. Så langt ser dette bra ut. Gruppen har meldeplikt til institusjonens styre, men styret har ingen forpliktelser til å følge eller høre på det utvalget kommer fram med. Det vil si: i krysningspunktet mellom en mangelfull og uoversiktlig lovgivning og et utvalg uten sanksjonsmyndigheter, kan man ende opp med at studentenes læringsmiljø blir noe man utbedrer dersom man føler at det kan prioriteres økonomisk. Læringsmiljø er altså en salderingspost.

Den nasjonale koordineringen av LMU–enes virksomhet skulle en gang i tiden ivaretas og følges opp av Nasjonalt kontaktforum for læringsmiljø (NKFL). Kontaktforumet er nedlagt. Ansvaret er nå overtatt av Universitet– og Høgskolerådets Studieutvalg. Utvalget har allerede store og tunge oppgaver i sektoren, og har ennå ikke fått noe mandat, retningslinjer eller andre grunnleggende forutsetninger for at LMU–ene skal kunne koordineres og ledes ordentlig. Studieutvalget har vel ikke heller noen særlig kunnskap om verken hva jobben innebærer eller hvordan den bør løses. I mellomtiden nyter de forskjellige institusjonenes læringsmiljøutvalg en ensom tilværelse, uten viten om hva som skjer og beveger seg ellers i landet. Det er altså vanskelig å vite hva som er lokale og hva som er regionale eller nasjonale problemer.

Norsk studentunion prøver nå å ta et initiativ for å bedre kunnskapen om LMU–enes virksomhet og sette fokus på studentenes totale læringsmiljø. Det kommer til å skje gjennom en konferanse. Selvfølgelig er alle studenter som er interessert invitert, og selvfølgelig har vi invitert LMU–ene selv, Studieutvalget og andre. Denne vil finne sted på Kunsthøgskolen i Oslo den 9. og 10. februar. Snakk med ditt lokale Studentparlamentet eller tilsvarende organ på ditt lærested for mer informasjon, eller besøk oss på www.nsu.no, under «Vinterkonferansen». Det er viktig at noe skjer raskt, så vi kan få brukt læringsmiljøutvalgene til det de egentlig er ment for – å ta vare på DITT læringsmiljø.