Reformenes tidsalder
Ryssdalutvalgets reformforslag er for mye, for tidlig, og mange av forslagene innebærer steg i feil retning, også i forhold til internasjonale utdanningsreformprosesser.
De siste ti år har vært preget av stor reformvilje i det norske utdanningssystemet. Reform 94 for videregående, reform 97 for grunnskolen og kvalitetsreformen for høyere utdanning. Det som kjennetegner enhver reform er alt arbeidet som må legges ned for å få den til å fungere som planlagt.
Kvalitetsreformen ble implementert høsten 2003 med mye ekstra arbeid for UiOs ansatte, både med langvarige forberedelser og faktisk utførelse. Det var mye å utsette på reformen, men man har klart å få det til. I dag ser det ut til at den kan kalles vel gjennomført, selv om en del finpussing gjenstår.
Problemet er at Kristin Clemet ønsker nok en reform, basert på Ryssdalsutvalgets flertallsinnstilling. Alt tyder på at de ønsker å gjennomføre denne nye reformen så fort som mulig. Dette er ikke til studentenes eller de ansattes beste. Man blir trett av reformer! De ansatte må nok en gang arbeide mye overtid for å hindre at det blir for mange vonde overraskelser for studentene. Og vi studenter må nok en gang ta til takke med at våre forelesere ikke kan vie sin fulle oppmerksomhet til oss. Det er på grensen til uforsvarlig å kaste institusjonen inn i en ny dyptgripende reform før vi har implementert kvalitetsreformen skikkelig. Vår generasjon studenter har krav på like god undervisning og oppfølging som de før og etter.
Det største problemet med Ryssdalutvalgets flertallsinnstilling er at de ønsker å innskrenke rettigheter som studenter har arbeidet over lang tid for å oppnå. Vi studenter har ingen arbeidsmiljølov som kan representere oss. Det må vi gjøre selv! I hele Europa pågår det en prosess der man skal gjøre forskjellene mellom høyere utdanningsinstitusjoner mindre. En viktig del av den prosessen er å øke studentenes innflytelse etter norsk modell. Da er det pinlig for Norge, som i 2005 er vertsland for ministerkonferansen om utdanning, å kutte vekk rettigheter som land vi liker å sammenligne oss med er i ferd med å bygge opp.
Ved UiO er det et godt samarbeid mellom institusjonen og studentene. Det ønsker vi at skal fortsette. I løpet av de neste månedene vil Storting og regjering avgjøre om UiO atter en gang må i støpeskjeen. Studentparlamentet står sammen med universitetsledelsen når vi ber om en pause fra reformene. Så får vi håpe at Ryssdalutvalgets flertallsinnstilling ikke blir tatt til etterretning, til det beste for både ansatte og studenter.
Hvis universitetsbilde: Reformtrøtt institusjon: Universitetet trenger tid til å komme seg etter kvalitetsreformen før Ryssdal–utvalgets reformforslag kan iverksettes
