Noen seire, noen nedturer
Hvordan har året 2003 vært for studentene?
I løpet av høsten har Universitetet i Oslo (UiO) gjennomført den største studiereformen i Norge gjennom tidene. Mange forventninger er innfridd, vi har for eksempel sett at nye studieprogrammer synliggjør UiOs studietilbud på en helt ny måte og har stor appell til mange nye og interesserte studenter. Vi har også sett at nye vurderingsformer som mappeevaluering er iverksatt, samt at vi har fått en ny karakterskala. Det har vært forvirring og innføringsproblemer med bokstavkarakterene, men nå er det i det minste endelig iverksatt dialog på tvers av institusjonene for å etablere en felles, nasjonal forståelse av karakterskalaen.
Universitetet i Oslo kan også skryte av å ha det mest aktive og best fungerende læringsmiljøutvalget i Norge, et helt nytt organ som er ment å ivareta studenters fysiske og psykiske arbeidsmiljø. Utvalget har begynt sitt arbeid og både universitetet og studentsamskipnaden har prioritert arbeidet, noe som gir oss god grunn til å håpe at målsettingene om et bedre læringsmiljø for studenter er oppnåelig.
Det store problemet med kvalitetsreformen har vært, og er fortsatt, informasjon til studentene. Nettsidene holder ikke alltid det de lover, overgangsordningene har hele tiden vært et problem, studentportalen har ikke på langt nær innfridd forventningene vi hadde til den for høsten 03, og alt dette bidrar til å forvirre og forringe studiehverdagen for studenter. Det er ganske paradoksalt at forelesere kan slippe unna å oppdatere nettsidene vi som studenter er informert i brev fra UiO om at vi plikter å forholde oss til for å finne informasjon... Høydepunktet, eller skal vi si nedturen, i listen over mangelfull informasjon er emnene som fortsatt ikke, idet vi skriver desember, har lagt ut informasjon om eksamen og innleveringsfrister for høsten 2003. Dette kan i beste fall, og i meget diplomatisk språk, kalles mangelfullt og problematisk.
Men 2003 har brakt med seg mer enn kvalitetsreformen. Vi har fått en ny studiefinansieringsordning hvor de som stryker ikke får stipend, det er innført papir– og kopiavgift ved UiO som er lovhjemlet i statsbudsjettet, det blir mindre penger til studentboligbygging, bortfallet av den statlige tilskuddsordningen for helsetjenester ga oss egenandeler på helsetjenestene ved UiO, og ved endringer i universitets– og høgskoleloven er det åpnet for privatistgebyr som svir på pungen. Det omfattende omstruktureringsarbeidet som følger av Ryssdalutvalgets utredning, er i full gang, og vil komme til Stortinget for behandling våren 2004. Prosessen bak utvalgets innstilling har vært kritisert av studentorganisasjonene for manglende studentrepresentasjon, men det viktigste er allikevel at debatten nå ser ut til å være snudd til vår fordel: flertallet av de stemmene vi hører uttale seg om Ryssdal ser ut til å være skeptisk til flertallsinnstillingens selveiende institusjonsmodell, og vårt ønske om at universitetene fortsatt skal være statlige forvaltningsorganer er dermed ivaretatt.
En syteliste som dette gjør det kanskje vanskelig å se nytteverdien av studentpolitikk. Men heldigvis er listen over ting som må utbedres bare en delvis legitimering av Studentparlamentets og Norsk Studentunions virke. Også mange viktige ting har blitt gjennomført, og ikke minst har mange ting blitt forhindret gjennomført. Utfordringene framover står i kø, og i fremtiden vil vi nok se en samskipnadsmodell under press. Det er også grunn til å frykte den videre utviklingen av at alle de utdanningspolitiske virkemidlene spres fra Utdannings– og Forskningsdepartementets budsjetter til særordninger innen de andre departementene. Dette vil svekke muligheten til å føre en helhetlig utdanningspolitikk og dermed også studentenes påvirkningsmuligheter.
Disse og andre problemstillinger blir utfordrende. Vi som har sittet i Studentparlamentet i 2003 ønsker studentene og neste års Studentparlament lykke til med jobben!
