Oslo yter, Gjøvik snyter
I den rykende ferske utredningen fra Valglovutvalget Velgere, valgordning, valgte lanserer utvalget et forslag om at studenter bør få stemme i studiekommunen.
Konklusjonen til utvalget er: «Studenter bør kunne velge om de vil la seg manntallsføre i den kommunen der de er folkeregistrert eller i den kommunen der studiestedet ligger».
Forslaget om at utenbysstudenter skal få stemme i Oslo er nok godt ment. Når en åttedel av menneskene som holder til i byen er studenter, så er det kanskje urimelig at de ikke skal ha noen innflytelse på sin egen situasjon.
Likevel, det er faktisk ingen grunn til å tro at endringen medfører de helt store endringene i bybildet. Systemet forutsetter at studenten aktivt tar kontakt med det lokale valgstyret i studiekommunen. Så tar studiekommunen kontakt med hjemkommunen som så stryker vedkommende fra valgmanntallet hjemme.
Klarer noen å se for seg at tusenvis av studenter renner ned Tinghuset i Oslo for å få lov til å stemme i Oslo? Risikerer vi en by som består av to ting; kollektivrabatt og frie åpningstider på utestedene?
Svaret er nei. Med dagens likegyldighet til valg er det sannsynligvis ikke mange som vil benytte seg av denne muligheten til å stemme ved studiestedet. Spesielt fordi man ikke automatisk havner i studiestedets manntall med én gang man flytter. Sannsynligvis er det bare et par partipolitisk engasjerte studenter som bryr seg.
Det skal vi egentlig være glade for.
Forslaget i utredningen går nemlig ut på at man fortsatt er folkeregistrert i hjemkommunen, for eksempel Gjøvik. Dette medfører at hjemstedskommunen får skattepengene for folk som ikke bor der, mens studiekommunen ordner opp med for eksempel kollektivrabatt. Altså: Oslo yter, Gjøvik snyter.
Nå er rett nok folk uenige om hvem som tjener og taper på en slik ordning. Oslo kommune ønsker en ordning der studenten både blir registrert i manntallet og folkeregisteret i studiekommunen når de begynner studiene. Flere i bystyret mener samtidig at Oslo kommune vil tape på det.
Likevel, demokrati er ikke bare å brøyte seg frem for å bruke stemmeseddelen. Det må medføre visse plikter å ha stemmerett i en kommune. Innflytterstudenter er på ingen måte nullskatteytere siden de skatter til hjemkommunen. Men for Oslo kommune vil de fungere som nullskatteytere med mindre de blir registrert i folkeregisteret slik at Oslo får skattepengene og overføringene som følger med studentene. Uten studentenes skattepenger vil dette medføre røde tall for Oslo, noe som igjen vil gå på bekostning av mange andre viktige poster.
Kommuner får i tillegg mer overføringer for pensjonister enn for studenter. For Oslo vil det da bli et ekstra økonomisk tap når pensjoniststanden utvannes med nullskatteytere fra bygdene.
Skattlegging og folkeregistrering ligger utenfor utvalgets mandat. Det ligger derimot ikke utenfor Stortingets mandat, så denne delen blir nok vurdert nøye om de tror at studenter blir en viktig faktor.
Det er ingen tvil om at studenter er en viktig ressurs for Oslo. Vi må kunne ta en god del av æren for at Oslo har utviklet seg til en dynamisk by. Med dagens arbeidsmarked er studenter viktige brikker. Vi tar nemlig en stor del av Jaglands mye omtalte drittjobber. Det er forhåpentligvis ikke planlagt, men det er faktisk det som er tilfellet.
Derfor bør studenter få lov til å stemme ved studiestedet, forutsatt at de også skatter til studiestedet.
Hva angår konsekvensene for et studiested som Volda, uavhengig av skatt, så har de sikkert noen skjenkebestemmelser som med fordel kan mykes opp av studenter.
