Det er sjelden gøy å ta eksamen men hvor gøy ville det vært om du ikke fikk lov, spør lederen av Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Ellen Cathrine Kiøsterud og Sigurd Jorde, informasjonsmedarbeider samme sted.

I slutten av november nærmet eksamen seg for studentene ved University of Zimbabwe (UZ), Harare. Problemet var at professorene var i streik, og ingen ga studentene beskjed om det ble eksamen eller ikke. Hvis det ble eksamen, hvem skulle da rette dem? Dette, og mange andre spørsmål ville studentene ha svar på.

Onsdag 15. november samlet mange av studentene seg på universitetsplassen for å stille krav til universitetsledelsen om informasjon. I en halv time surret de rundt på plassen, ingen ville starte møtet før man var mange nok. Da noen endelig samlet en flokk og begynte å ropte slagord, var responsen umiddelbar. Sikkerhetsvaktene på universitetet kjeppjagde studentene over hele plassen og møtet ble spredd for alle vinder. Skjold og hunder ble hentet inn, og opprørspolitiet tilkalt.

Denne dagen skjedde det ikke mer. Noen få uker tidligere hadde tilsvarende forsøk på demonstrasjon– og møtevirksomhet blitt møtt med opprørspoliti og tåregass. Alle studentboligene ble gasset, og alle som kom i veien ble brutalt banket opp. Dette inkludert blinde og gravide studenter, de eneste som ikke rakk å løpe unna.

Zimbabwes politiske krise sluttet ikke med valget i juni i fjor. På tross av at det nye opposisjonspartiet MDC fikk mange plasser i parlamentet, er den politiske situasjonen like ustabil som før valget. Regjeringspartiet Zanu–PF med president Robert Mugabe i spissen har ingen planer om å dele makt eller innflytelse med opposisjonen. Istedet kjører de hardt på en splittende og ødeleggende jordreform for å bøte på tapt prestisje etter valget.

Opposisjonen i Zimbabwe er svært mangfoldig og bredt sammensatt. Partiet Movement for Democratic Change ble stifta for ett drøyt år siden, og fikk stor oppslutning på svært kort tid. Bak MDC står sterke krefter som fagbevegelsen, kvinnebevegelsen, konstitusjonsbevegelsen og ikke minst studentene. MDC representerer demokratiet i Zimbabwe mer enn det representerer partiinteresser.

Studentene i Zimbabwe har hele tida vært sentrale i opposisjonen. De har vært blant de fremste til å få misnøyen og protestene ut på gata for å bli synlige. Ett talende eksempel er at universitetet ble stengt og studentene raskt kastet ut i slutten av november. Den offisielle grunnen var den nevnte streiken blant undervisningspersonalet. Men mer sannsynlig var det ett grep for å sende studentene hjem før de planlagte masseaksjonene 1. desember. Et annet eksempel er Innocent Mpara, generalsekretæren for studentorganisasjonen ZINASU, som ble utvist fra universitetet i november. Begrunnelsen var at han holdt ett politisk møte på universitetsområdet, noe han ikke gjorde, og at han hadde anklaget universitetsledelsen for korrupsjon, noe avisene seinere bekreftet.

De politiske problemene i Zimbabwe gjenspeiler seg som vist på universitetet. Som mottiltak har studentene samla seg i studentorganisasjonen ZINASU, som organiserer studenter ved de fleste universitet og høyskoler i Zimbabwe.

Presidenten for studentrådet på UZ, Dewa Mavhinga, bekrefter alvorlige innskrenkninger for organisasjonsvirksomheten på universitetet. I tillegg til problemer med møte– og organisasjonsvirksomhet, sliter studentene med korrupsjon og dårlig administrasjon og økonomi. Flere av studentene lever på grensa til sult. En uke etter at universitetet stengte var det fortsatt studenter som var strandet på området. De hadde ikke spist på flere dager, og hadde heller ikke penger til å komme seg hjem.

Zimbabwe National Students Union er en av organisasjonen som mottar støtte fra norske studenter gjennom tierordningen på universitet og høyskoler i Norge. Hvert år er det studenter som stiller spørsmål ved SAIH–tierne og nytten av dem. ZINASU får støtte til å holde et kontor i Harare. Resten er opp til studentenes eget initiativ. For norske studenter bør det være en selvfølge å støtte studenter i andre land slik at de har samme muligheter som oss til å jobbe for bedre studievilkår. Det var grunnen til at studentene i sin tid startet sin egen solidaritetsorganisasjon; SAIH. Støtten til ZINASU er også en mulighet norske studenter har til å sikre kompetente krefter til å bygge Zimbabwe i tida etter Mugabe, en tid som forhåpentligvis er like om hjørnet.

@sit:Studentene i Zimbabwe har hele tida vært sentrale i opposisjonen.

@sit:For norske studenter bør det være en selvfølge å støtte studenter i andre land.