Annonse

annonser i Universitas

Folketrygdfondet plyndrer Vest–Sahara

Erik Hagen i Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH)

Hvorfor har Folketrygdfondet aksjer i oljeselskapet som forbereder ulovlig marokkansk oljeutvinning?

Mens lokalbefolkningen har rømt landet, tømmer Marokko Vest–Sahara for dets naturressurser. Internasjonal rett er krystallklar. Marokko har ulovlig okkupert Vest–Sahara, og har ingen rett til å eksportere landets rikdommer Et norsk selskap er nå i ferd med å kartlegge vest–saharisk havbunn, i forberedelser for ulovlig marokkansk oljeutvinning. Samtidig sitter landets befolkning som lutfattige flyktninger i leirer i Algerie, og truer med krig dersom oljeutvinningen tar til. Folketrygdfondet fortsetter å være det norske selskapets nest største aksjonær, til tross for protester fra et tyvetalls organisasjoner og den norske og vest–sahariske regjering. Hvorfor reagere?

Da den gamle kolonimakten Spania forlot Vest–Sahara i 1975, ble landet okkupert av Marokko. Flertallet av befolkningen rømte landet, til flyktningeleirer i Algerie, og en langvarig krig tok til. Den vest–sahariske befolkningen, saharawiene, har kjempet for retten til en folkeavstemning helt siden FN lovet dem det allerede i 1960. En våpenhvileavtale mellom Marokko og Vest–Sahara i 1991 fastslo at en FN–ledet folkeavstemning skulle avholdes på høsten 1992. Marokko har imidlertid i alle år trenert FNs arbeid, og en avstemning har aldri funnet sted. Befolkningen mottar mindre og mindre matvarebistand, og blir stadig mer utålmodige etter å gjenoppta krigshandlingene.

Befolkningen er i dag delt i to. 165.000 saharawier bor ufrivillig i Algerie på det 27. året, mens 50.000 fremdeles bor hjemme på okkupert område, hvor de daglig opplever brudd på menneskerettighetene. De to delene av befolkningen har knapt noe kontakt med hverandre, da de er fysisk atskilt, av en 2.200 kilometer lang marokkanskbygget forsvarsmur. Langs muren, står i dag utstasjonert rundt 200.000 marokkanske soldater, 2/3 av hele den marokkanske hær. Okkupasjonen koster Marokko anslagsvis 3 millioner dollar døgnet, og utgjør 20 prosent av et allerede gjeldstynget statsbudsjett.

Okkupasjonen hadde aldri kunnet finne sted uten Marokkos ulovlige ressursplyndring. Vest–Sahara har blant de største fosfat– og fiskeforekomstene i verden, og har i flere tiår vært storeksportør av sand til Kanariøyene. Dette er naturressurser som tilhører det saharawiske folk, ikke Marokko, som ifølge FN ikke er administrativ makt over området. Til tross for dette, inngikk den marokkanske stat i 2001 kontroversielle avtaler med det franske oljeselskapet TotalFinaElf og det amerikanske oljeselskapet Kerr McGee. Kontraktene gav selskapene tillatelse til å lete etter olje utenfor kysten av okkupert Vest–Sahara. FN var raske med å slå fast at en fremtidig oljeutvinning vil være i strid med internasjonal lov. Tre måneder senere, i mai 2002, inngikk det norske seismikkselskapet TGS–NOPEC kontrakter med oljeselskapene. TGS–NOPEC fikk i oppdrag å kartlegge den vest–sahariske havbunnen. Undersøkelsene er ferdige i løpet av denne eller neste uke. Vest–Saharas eksilregjering har uttrykket at de ser seg nødt til å gå til krig dersom den ulovlige oljeutvinningen starter. Til og med Jan Petersen stiller seg svært kritisk til TGS–NOPECs aktiviteter!

Det norske selskapet har så langt som mulig forsøkt å skjule for sine aksjonærer hvor risikabelt og omdiskutert engasjement de har påtatt seg. Alle aksjonærer som SAIH har kontaktet har valgt å selge seg ut i protest, unntatt Folketrygdfondet, som til tross for at de nå kjenner fakta i saken, arrogant nekter å kommentere enkeltinvesteringer. Studentene ved Universitetet i Oslo oppfordres til å signere sin protest mot selskapet og Folketrygdfondet på www.saih.no/tyveri. Vi vil ikke la våre trygdeordninger finansieres av en ulovlig okkupasjon!

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kronikk

Btw, Praksis!

Bedre praksis for flere er svar på mange utfordringer i utdanningene, skriver Kyrre Lekve.

Det kommer flere innvandrere til Norge. Slapp av.

In the ghetto?

Frivillighet lønner seg

Man skal ikke undervurdere styrken i svake bekjentskap, ei verdien i frivillighetsarbeid, skriver Warsan Ismail.

Å aldri rope ulv

I iveren etter å forsvare egne, og andres, politisk ukorrekte uttalelser, skaper rasistapologetene ly og arena for det genuint rasistiske, skriver Warsan Ismail.

Det politiske prosjektet til Storbritannias jernkvinne må sees i sammenheng med den tiden hun ble statsminister, skriver Ove Vanebo.

Thatcher fortjener nyanser

Krisen gir kunnskapsmuligheter

Gjeldskrisa i Europa har allerede ført til økte skolepenger ved universiteter i flere land. Det kan være både en trussel og mulighet for norske studenter, skriver Kyrre Lekve.

Mens rikdom ikke er noen sikker vei til lykke, fører fattigdom ganske sikkert til større ulykke, skriver Julie Lødrup.

Arven etter Thatcher

Hvis du mener tannlegetjenester er dyre i dag, bare vent og se hvor dyrt det blir når det skal bli billigere, skriver Ove Vanebo.

Dropp subsidiert tannhelse

Det finnes ingen vei utenom. HiOA må bli et universitet.

Uunngåelig universitet


Flere saker fra kronikk »