DNS er en organiasjon som bør være klar over sitt ansvar også som et forbilde for andre studentkulturelle fora ved UiO skriver Espen Røsbak og Pål Skedsmo på vegne av styret i Det Norske Studentersamfund.

Det ble avholdt valg på fire nye medlemmer til styret i Det Norske Studentersamfund (DNS) på organisasjonens generalforsamling lørdag 9. november. Valget av nestleder har skapt diskusjon fordi personen som ble valgt til nestledervervet tidligere i høst trakk seg fra styret i samråd med styrets øvrige medlemmer.

Som Universitas skrev forrige onsdag, ble denne avgjørelsen tatt etter at styremedlemmet innrømmet bruk av et ulovlig rusmiddel på Chateau Neuf. Det sittende styret vurderte på den tid, og mener fremdeles at selve episoden, detaljene rundt den og følgene av den, gjorde det svært vanskelig for vedkommende styremedlem å fortsette i sitt verv. I etterkant har beslutning blitt diskutert i flere fora. Da styret, bl.a. av hensyn til personvern, har valgt å være meget forsiktige med å offentliggjøre detaljene rundt avgjørelsen, har mye av diskusjonene vært basert på rykter. Saklighet og edruelighet har i stor grad blitt satt til side. Det siste er noe av grunnen til at Therese Bøhn, leder av DNS, fant grunn til å advare medlemmene av organisasjonen om utviklingen av «skjulte maktkanaler og destruktive subkulturer».

Imidlertid er det verken uvanlig eller spesielt faretruende at det foregår mer eller mindre saklige debatter i korridorene og uuttalt drakamp om innflytelse og makt i en organisasjon som DNS. Dette gjelder sålenge organiasjonen har formaliserte kanaler som fungerer, og et godt fundert grunnlag for demokrati. Generalforsamlingen er som sådan det høyeste formelle organet i organisasjonen. Når generalforsamlingen gjør et valg, skal det respekteres og etterfølges. Men når generalforsamlingen implisitt omgjør styrets avgjørelse om å be et styremedlem trekke seg, må generalforsamlingen ta konsekvensen av dette. En av konsekvensene er at et par styremedlemmer har uttrykt at de må vurdere samarbeidsgrunnlaget med personen de ba om å trekke seg tidligere i høst, og sin egen tillitt i organisasjonen. En annen konsekvens er at eventuelle interne stridigheter av prinsipiell eller personlig karakter blir offentlig eie.

Det er kanskje grunner til å kritisere vinklingen som ble lagt til grunn i Universitas\' artikkel forrige onsdag, men det er forståelig og riktig at dette ble offentliggjort. Det er av allmenn interesse hva generalforsamlingen i Norges eldste studentersamfunn foretar seg. Det burde i tillegg være av interesse for de som interesserer seg for frivillig studentarbeid på Blindern og Chateau Neuf med en åpen diskusjon rundt både rusmiddelbruk og mer prinsipielt; organisasjondemokrati og organisasjonsledelse.

Det bør forventes en viss grad av profesjonalitet hos de organer som er satt til å styre studentorganisasjoner, selv om de er frivillige og fordi de er studenter og akademikere. De tillitsvalgte har et stort ansvar, bl.a. i forhold til arbeidsgiveransvar og forvaltning av store budsjetter. I kjølvannet av dette følger at man må ta hensyn til regler og prinsipper for ledelse og organisasjon også når realiseringen av disse hensynene er vanskelige og kontroversielle. Medlemmenes deltagelse i demokratiet er viktig, men også å gi rom for sterk og målrettet styring.

Mulige ettervirkninger av kvalitetsreformen for høyere utdanning bekrefter behovet. Stabile og velfungerende demokratiske organer og rutiner for å bevare en trygg og kontinuerlig styring er grunnleggende virkemidler når utfordringer i forhold til både rekruttering og frivilliges arbeidskapasitet skal møtes. Vi bør ikke ønske oss lønn til tillitsvalgte eller andre gulerøtter utenom den autonome motivasjon som ligger til grunn når noen ønsker å vie seg til frivillig arbeid. Allikevel bør vi ønske oss en så profesjonell drift som mulig, basert på prinsipper om frivillighet.

DNS er en organiasjon som bør være klar over sitt ansvar også som et forbilde for andre studentkulturelle fora ved UiO. Både organisasjonens historie og dens store potensiale når det gjelder å bidra til en videre utvikling av studentmiljøet i Oslo stilller krav. Vi skal være de første som tar en debatt om foreningsdemokrati, foreningsledelse og premissene for et fortsatt blomstrende foreningsliv ved UiO.