Protester fra idrettsforeningene til tross, treningstilbudet ved Universitetet er både godt og billig, skriver idrettsdirektør Asbjørn Amundsen

Jeg skal ikke her argumentere for hvor viktig det er å holde seg i en viss fysisk form, for det er noe som er opplest og vedtatt. Det nye ulike forskere har kommet frem til den siste tiden er at inaktivitet også er farligere for egen helse enn det å røyke.

I undersøkelser som har kartlagt nordmenns treningsvaner ligger studentgruppen på topp. Men det er helt klart at selv om studentene er meget aktive sammenlignet med befolkningen for øvrig, viste en undersøkelse som ble gjennomført av Feedback Research for Universitetsidretten vårsemesteret 1997 at vi med vårt allsidige tilbud kan være med på å få enda flere til å drive en eller annen form for fysisk aktivitet.

Undersøkelsen viste at hele 27 prosent var inaktive før de begynte å trene hos oss. Grunnene for at disse inaktive begynte å trene hos oss er det varierte tilbudet, ikke minst at vi har et svømmeanlegg, samt prisen. I tall betyr det at et sted mellom 2500 og 3000 studenter var inaktive før de kom til oss.

Alle grupper er viktige for oss, men de som var aktive før de startet studiene vil som regel fortsette å trene selv om ikke vi hadde kunnet gi dem noe tilbud. Vi har benyttet et slagord som for noen virker motstridende nemlig billigst og best, men for oss lyder det helt naturlig.

At vi kan ha topp kvalitet på vårt tilbud samt en meget lav pris kommer i hovedsak av at Universitet i Oslo ser på det tilbudet som Universitetsidretten gir som meget verdifullt. Ikke bare det at vi gir 10 000 studenter mulighet til å drive mosjon, men også den sosiale betydningen det er å ha slike møteplasser som Universitetsidretten disponerer. En annen faktor er den økende konkurransen mellom de ulike studiesteder, som gjør at studentene ser det som viktig hvordan forholdene rundt studiet er lagt opp, ikke minst kvantitet og kvalitet på idrettstilbudet.

På bakgrunn av dette har Universitetet til nå gitt Universitetsidretten en betydelig økonomisk støtte, slik at vi kan holde våre bygg og anlegg i god forfatning, og sammen med studentidrettsklubbene gi et godt idrettslig tilbud på alle nivåer.

Det har den senere tiden vært flere oppslag om hvor dyrt det er å trene for studentene her i Oslo sammenlignet med andre steder, og at det skal være spesielt dyrt med klubbaktiviteter.

Det ideelle er at vi kunne tilby et gratis treningstilbud for studentene, men det er noen regninger som må betales. Bare nedbetaling av lån for Domus Athletica utgjør sju millioner kroner i året.

Det er nok riktig at det betales mindre når du skal trene for eksempel i Trondheim eller Bergen, men tilbudene her kan ikke sammenlignes med de tilbudene vi har. Vi valgte for eksempel etter en forundersøkelse og med idrettsklubbene i ryggen at vi skulle ha et svømmeanlegg når vi bygde Domus Athletica.

Dette er det ingen kommersielle treningssentre eller andre studiesteder som kan tilby, av den enkle grunn at kostnadene med å bygge og drifte et slikt anlegg er meget høye. Riktignok vil studentene i Kristiansand få dette tilbudet når studentsamskipnaden der åpner sitt nye idrettsanlegg til høsten, men da til en helt annen pris. Og det er heller ikke vårt inntrykk at mosjonistene syntes at tilbudet er dyrt.

Vi verdsetter den jobben studentidrettsklubbene gjør, hvorav OSI er den største, og prøver å legge forholdene best mulig til rette for dem. Medlemmene i studentidrettsklubbene må betale 600 kroner i treningsavgift på lik linje med alle andre. Men det hører med til historien at OSI ikke betaler noe for treningstid på ukedagene, har gratis kontor og møtelokaler, får støtte til diverse innkjøp og mottar én million kroner i kontantstøtte i året.

Det er heller ikke slik at vi går med overskudd. I år blir underskuddet på cirka 1,5 millioner kroner, som dekkes opp av semesteravgiften. Når det gjelder prisene fremover er antall brukere, prisstigning, renteutviklingen og ikke minst støtten fra Universitetet og semesteravgiften avgjørende.

En annen ting som kan ha påvirkning på prisen er den nye momsreformen som er foreslått. Reformen innebærer at det blir innført moms på trening, i verste fall vil dette utgjøre cirka 100 kroner dyrere adgangskort i semesteret. Selv om den skulle bli innført, regner jeg med at den vil ramme de kommersielle treningssentere og ikke oss, men det er grunn til å være oppmerksom.

Vi i Universitetsidretten prøver etter beste evne å legge forholdene til rette for alle typer aktiviteter, klubb og øvrig mosjonsvirksomhet på alle nivå. Og jeg er av den helt klare oppfatning av at vi må opprettholde et bredt tilbud med god kvalitet, selv om det koster noe mer enn på andre studiesteder. Gjør vi ikke det, vil vi få store protester og misfornøyde brukere.

Vi vil fortsatt jobbe for at vårt totaltilbud skal være billigst og best.

Hjertelig velkommen til å trene i våre lokaler.