I denne kronikken argumenterer språkprofessor Jan Ivar Bjørnflaten for å la ex.phil./ex.fac. bli mer fagspesifikke enn i dag.

I siste nummer av Universitas oppfordrer en rekke velmenende mennesker til å stå vakt om ex.phil. I den nylig fremlagte egenevalueringen av UiO konkluderes det imidlertid med at førstesemesterstudiet ikke har fungert etter intensjonene. Åtte av ti studenter mener at det stemmer helt eller delvis at det er kjedelig lærestoff til ex.phil./ex.fac. Det er vel neppe denne åpenbart ikke særlig vellykkede førstesemesterordning det ønskes å stå vakt om. Videre i oppropet hevdes det at Universitetets assosiasjonsfellesskap vil bli skadelidende dersom ex.phil. blir fjernet. Forestillingen om et assosiasjonsfellesskap hviler formodentlig på den oppfatningen at ex.phil. består/har bestått av et felles opplegg for UiO, og kanskje for de øvrige norske universiteter. Men dette er langt fra tilfellet.

Ex.phil. har, som det er blitt hevdet tidligere i universitetsdebatten, bestått av et stort antall varianter med ulike opplegg og pensa rundt omkring, og det er kun med store modifikasjoner at det lar seg hevde at ex.phil. utgjør en felles plattform for landets studenter i møtet med universitetet. Noen husker antagelig tilbake til sin egen studietid da de forberedende prøver besto av Arne Næss\' filosofihistorie som ble brukt over hele landet av samtlige studenter. Med det var på den tid da studietiden til cand.mag. var ni semestre, og ett av de ni semestrene skulle nyttes til forberedende prøver. Den tid er forbi.

Nå skal lavere grads studier gjøres unna på seks semestre. Når universitetene nå skal forholde seg til denne virkeligheten, burde det kunne oppnås enighet om at det er problematisk at ett semester eller en tredel av studieåret kan settes av til en ordning med forberedende prøver som i den senere tid har vist seg lite vellykket. I den nye situasjonen som allmennfakultetene er havnet i, bør man treffe tiltak som i best mulig grad sikrer studentenes mulighet til faglig fordypning og innsikt i vitenskapelig tenkemåte og resonnement, og derved la fagene eller fordypningsområdene være inngangsporten til den vitenskapelige verden. Dersom studentene trenes i vitenskapelig tenkemåte gjennom sine fagstudier, sosialiseres de også inn i vitenskapssamfunnet som er en forutsetning for universitetsfellesskapet. Det burde la seg gjøre å oppnå enighet om at følgende tre mål må kunne oppnås gjennom et 3–årig studieløp:

1) tilstrekkelig faglig nivå til å kunne nyttes i arbeidslivet, 2) tilstrekkelig faglig fordypelse til å kunne begynne på et masterstudium, 3) opprettholdelse av en tofagsordning.

Dersom det trekkes 20 poeng fra de tre års 180 poeng, vil de som gjenstår gjøre det vanskelig for studentene å fordype seg i to fag. 80 poeng utgjør mindre enn dagens mellomfag. I flere fag, for eksempel i språkfag hvor studentene ikke har forkunnskaper, vil antakelig 120 poeng måtte avsettes til et fag for å oppnå et rimelig nivå. Men selv ved færre poeng avsatt til det enkelte fag vil studentenes mulighet til å forfølge eller endre sine interesser under et studieløp bli redusert. Dersom den reelle mulighet til å fordype seg i to fag faller bort, vil mange av de fag som i liten grad har vært studentenes førstevalgsfag, miste studenter og stå i fare for å bli nedlagt, slik det allerede har skjedd med flere fag på HF. Derved vil det klare komparative fortrinn ved UiO som det mest profilerte breddeuniversitet i landet være utsatt.

Dersom ex.phil./ex.fac. integreres i fagene ved å gjøre dem fagspesifikke eller programdefinerte, vil muligheten til faglige fordypning og opprettholdelse av en meningsfull tofagsordning fortsatt være til stede i denne trengselens tid.

@sit:Åtte av ti studenter mener at det stemmer helt eller delvis at det er kjedelig lærestoff til ex.phil./ex.fac. Det er vel neppe denne åpenbart ikke særlig vellykkede førstesemesterordning det ønskes å stå vakt om.