To trøtte typer
Hvorfor vil Eivind Osnes og Arild Underdal bli rektor ved Universitetet? 33 000 studenter venter på et svar.
;)
– Det beste argumentet mot demokrati, er en fem minutters samtale med en gjennomsnittlig velger, sa Winston Churchill.
– Hvem skal du gi din stemme ved valget?
– Valg? Hvilket valg?
– Valget av ny rektor ved Universitetet. Leser du ikke Universitas?
– Tja ... Hvem er det som stiller?
– En statsviter og en fysiker.
– Hvem er best?
– Tja ...
– Hva står de for?
– Ja og nei.
Osnes og Underdal er to veldig hyggelige fyrer. Nesten hver morgen møter jeg Osnes utenfor Fysikkbygningen, og hver morgen smiler han til meg og neier med det snille hodet sitt. Underdal, på den andre siden, virker som «en skikkelig fyr, med god bakgrunn», som min mormor pleide å si. Men i en av utdanningsinstitusjonenes vanskeligste perioder trenger vi ikke snille onkler, men noen med visjoner og klare svar.
Rektorvalg er ikke som andre valg. Istedenfor å komme med fete valgløfter, er begge kandidatene mest opptatt av å være mest mulig spiselig for flest mulig folk. Hvorfor vil de styre Universitetet? Under flere intervjuer med Universitas i løpet av året har ikke tåkefyrstene bidratt med noen gode svar på spørsmålet.
Da Universitas tidligere i år spurte Arild Underdal om hva som skilte ham fra de andre rektorkandidatene, svarte han:
– Jeg er opptatt av å ta nye grep for å mestre utfordringer. Det skjer fundamentale forandringer i Universitetets omgivelser, så det å kunne takle nye problemstillinger er svært viktig.
Mer generell går det ikke an å bli. Den som blir klokere av disse selvfølgelighetene oppfordrer til å ta kontakt med undertegnede snarest. Senere har rektorkandidatene snakket så utydelig og uklart at de kunne gjort enhver politiker blek av misunnelse.
Da Universitas spurte Eivind Osnes om hvilke fag han ønsker å kutte, svarte han:
– Det er ikke så enkelt. Dersom et fag plutselig får færre studenter, kan man ikke alltid kutte tilsvarende uten videre.
Betyr det at man som regel skal kutte fag når de får færre studenter? Muligens vet han det ikke selv engang.
Morsomst blir det når Uniforum spør kandidatene om de har mot til å stå for noe ikke alle i universitetsmiljøet er enig i.
– Om jeg har kontroversielle meninger? Hvis det er kontroversielt å hevde universitetets grunnleggende verdier og oppgaver, da er jeg kanskje kontroversiell, sier Underdal.
Jeg tror ikke på at det er den eneste kontroversielle meningen han har. Dessuten, en person som ikke har flere sterke meninger enn dette fortjener ikke å sitte i rektorstolen.
Men kan begynne å lure: Hvis ikke kandidatene klarer å kommunisere med studentmassen under en valgkamp, hvordan skal de da klare å nå frem til oss mens de sitter bak rektors skrivebord?
Universitetet trenger ikke flere byråkrater. Gi oss heller en som tør å innrømme at hun har en visjon, og er tøff nok til å stå for kontroversielle meninger.
Det er på tide at gamle Winston blir oppdatert.
– Det beste argumentet mot demokratiet, er en fem minutters samtale med en gjennomsnittlig rektorkandidat.
