Vi trenger en tittel
Debatten rundt kiosklokalene har vært preget av plasshensyn og kommersielle interesserer. Bare presten tenker på studentene.
Det er mange sterke meninger om hva som skal skje med de tomme kiosklokalene i Frederikkebygningen, men Teknisk etat kan ikke gi noen avklaring foreløpig.
– Det er veldig trist at kiosken stenges. Lokalene blir nok stående tomme en stund, sier arkitekt i Teknisk etat Bent Aaby.
Universitetsledelsen vil la et nytt apotek, Kilroy og SiO boligformidling vil ta over de tomme lokalene. Samtidig samler studentgrasrota inn underskrifter mot stenging av kiosken. Det er allerede levert inn lister til unversitetsdirektøren med flere hundre underskrifter, og innsamlingen pågår fortsatt.
Det er særlig kioskansatte Eli Laumann Olaussen som vil bli savnet. Hun har jobbet bak skranken i 17 år og fikk mindre enn tre uker på seg til å venne seg til nedleggelsen. Esben Nielsen i SiO læringsmiljø er en av initiativtakerne bak underskriftskampanjen.
– Det er viktig at Eli ikke forsvinner, hun er en sosial ressurs som møter folk med et smil idet de kommer inn i bygningen, sier Nielsen.
Men hva skal møte studentene nå? Sammen med første etasje i Administrasjonsbygningen er kiosken det som hittil har vært Universitetets entré. I Administrasjonsbygningen møter du en dør som bærer ordene «Kun for personale». Da har Olaussen representert et mye mer trivelig møte med Blindern. Noe alle virker enig i, unntatt eier av både kiosken og Joker, Per Nagy, som ikke vil uttale seg om saken. Ei heller om underskriftskampanjen fra de fornøyde kundene.
Studentprest Inger Anne Naterstad er oppgitt over Universitetsledelsens manglende evne til å tenke helhetlig.
– Kiosklokalene er det første alle møter når de går inn i Frederikkebygningen. Det blir på en måte Universitetets utstillingsvindu, sier hun.
Hun oppfordrer ledelsen til å tenke på dette når de skal velge nye brukere av lokalet. Studentpresten ønsker at SiO læringsmiljø skal få lokalene. Hun ser for seg et åpent kontor der studenter kan hente informasjon om Universitetet, studentforeninger og aktiviteter.
– Hvis det første en ser når en kommer inn i Frederikkebygningen er «Billig tur til Paris», blir det en gal signaleffekt å gi studentene, sier Naterstad.
Leder for SiO læringsmiljø Rolf Andersen er enig i prestens vurdering.
– Vi har lenge ønsket en fast bod til alle studentaktiviteter der de kan selge billetter og reklamere for kommende studentaktiviteter, sier han.
SiO læringsmiljø har slitt både med plass og oppmerksomhet. De er ikke synlige for nye studenter og de har knapt nok skrivebordsplass til sine ansatte. Og det er også plassproblemer som preger debatten rundt lokalene. Universitetsledelsen ønsker å flytte på ting for å få plass til det kommende apoteket, men tanken på hva som bør møte studentene har i liten grad streifet dem.
Naterstads ønske om en dialog rundt hva vi ønsker Universitetet skal utstråle bør være viktigere enn flyttingen av reisebyrået Kilroy. Universitetet mangler i dag en lett tilgjengelig informasjonsskranke. Tvert i mot virker blindernområdet stort og uoversiktlig for både nye og gamle studenter. Å finne informasjon om fag og aktiviteter er i stor grad opp til hver enkelt student. En skranke der både SiO og Universitetet kunne gi informasjon til forvirrede studenter hadde gjort blindernområdet mer oversiktlig og, ikke minst, mer trivelig. Dessuten hadde studentarrangementer og –aktiviteter blitt mer synlige hvis en bod i lokalene var satt av til informasjon om kommende happeninger.
Og i den beste av alle verdener ville eks–kioskdame Eli Laumann Olaussen sittet bak informasjonskranken og fortsatt smile vennlig til alle studentene som går forbi.
